Leif Edvard Aarø, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring.

Resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark ble tirsdag presentert for fylkestinget i Troms.

Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Finnmark fylkeskommune og UiT Norges arktiske universitet i juni.

Over 50 000 innbyggere over 18 år ble invitert til å delta i undersøkelsen. Totalt sett svarte 44 % av de inviterte på spørsmål om blant annet psykisk helse, helserelatert atferd, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, samt livskvalitet.

Resultatene ble lansert 2. oktober på et seminar i Tromsø. Tirsdag fikk fylkestinget i Troms presentert noen utvalgte data av Leif Edvard Aarø, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Han viste blant annet til at:

• I Troms og Finnmark finner vi at jo høyere utdannelse desto sunnere matvaner.
• Andelen som drikker alkohol to ganger i uken eller oftere stiger med lengden på utdannelsen.
• I Troms og Finnmark er tre av fire i den voksne befolkningen svært fornøyde eller ganske fornøyde med tilværelsen.
• Nivået av psykiske plager er høyest blant de yngste av de voksne, og synker sterkt med alderen.

-Jeg vil takke alle innbyggere som faktisk har svart på undersøkelsen. Det betyr at vi nå har et omfattende datagrunnlag som skal brukes til planlegging og styrking av folkehelsearbeidet i fylket og i kommunene, sier Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring.

Inndelt i regioner og kommuner

I rapporten kan man både lese resultater både på region- og kommunenivå.

Svarprosenten på kommunenivå varierer, og tallene må dermed brukes med forsiktighet og skepsis, særlig i de små kommunene.

Kommunetabellene kan lastes ned her (pdf.)

På regionsnivå var svarprosenten god og der finner vi noen forskjeller mellom regionene.

Her er noen eksempler:

• Nord-Troms og Midt-Troms utmerker seg positivt med høy andel som spiser fisk, lavt alkoholbruk og lavt antall timer stillesitting per dag. Å andre siden har Nord-Troms lav andel som sier de har svært god eller god helse.
• I Sør-Troms var det høy score på støttende og sosiale relasjoner og det å bidra til andres livskvalitet, noe som også er gjeldende for Tromsø-området. I tillegg har Tromsø området lav andel overvektige og alkoholbruk mer enn to ganger per uke ser ut til å være lavt.

Samisk, kvensk og norskfinsk

En modul med 20 spørsmål om kultur og språkbakgrunn hos personer med samisk, kvensk eller norskfinsk bakgrunn ble også lagt til i undersøkelsen. Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet skal utarbeide en egen rapport som er basert på dataene fra den delen av undersøkelsen. Den vil foreligge i løpet av mars 2020.

-Vi skal jobbe videre med analyse av dataene og jeg håper at de også vil komme til bruk for videre forskning i ulike kompetansemiljø, avslutter Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring.

Den fullstendige folkehelserapporten 2019 kan lastes ned her (pdf.)

For mer informasjon kontakt:

Kristina Forsberg
Rådgiver folkehelse
77 78 82 02
kristina.forsberg@tromsfylke.no