26. juni var det en høytidelig åpning av Spildra kultursti i Kvænangen. Kulturstien er etablert i et samarbeid mellom Sametinget, Troms fylkeskommune og grendelaget, med tilskudd fra Riksantikvaren.

Begivenheten samlet mange av de som bor på øya. Med båttransport kom Sametingspresident Aili Keskitalo, fylkesordfører i Troms Knut Werner Hansen (Ap), Kvænangens ordfører Eirik Losnegaard Mevik, fagkonsulent Eva Walderhaug fra Riksantikvaren og en rekke andre deltagere. Åpningen ble foretatt på kaia i Dunvik. Etterpå var det omvisning fra Rappvik langs deler av kulturstien med Jan Isaksen som lokal guide. Arrangementet ble avsluttet med middag og musikk.

Spildra - Selveste kulturminneøya

Sametingspresident Aili keskitalo sa i sin tale under åpningen at øya er et av de fineste kulturlandskapene vi har. Øya har store steinurer. I disse finnes bjørnegraver, urgraver og offersteiner. Dette landskapet viser vei til den førkristne samiske religionen. Trolig la man graver i ura for at den døde kunne passere til den underjordiske dødsverdenen. Offersteinene sikret kontakt til gudeverden for god jakt og fiskelykke. Bjørnen har vært et hellig dyr for samene og ble derfor gravlagt på samme måte som menneskene.  

Nausttuft fra jernalderen

Fylkesordfører i Troms, Knut Werner Hansen (Ap), beskrev hvordan folk har bodd og levd på Spildra i mange tusen år. Her har de livnært seg av den rikdommen som naturen ga: fisk, vilt, bær og jordens grøde. Han fortalte også om den store nausttufta på Spildra som viser at man allerede i jernalder har hatt store skip. Hellegropene på øya ble brukt til å utvinne olje fra kval- og selspekk. Oljen var en handelsvare og ble brukt til både impregnering av tauverk, til oljelamper og kosttilskudd.   

Kulturstien

Kulturstien er omtrent 4 km lang fra Rappvik til Skagedalen (en vei). Det er satt opp i alt fem informasjonsskilt, samt 32 vegvisere og fem enkeltkulturminneskilt (kubbeskilt). Informasjonsskiltene er i cortenstål og rustfritt stål. Fargene som er brukt er tilpasset det omliggende landskapet. De mest sårbare kulturminnene er blitt sikret med nett.

Gjennom vandringen kan en få kjennskap til hvordan folk har bodd og brukt landskapet gjennom flere tusen år. Det særegne ved Spildra er alle sporene som gir innblikk i samenes trosoppfatning, riter og gravskikker. Øya har store steinurer. I disse finnes bjørnegraver, urgraver og offersteiner. Det karrige, men likevel dramatiske landskapet, viser vei til den førkristne samiske religionen. Kanskje var valg av gravstedet i bergsprekker og urer en måte å sikre at den døde kunne passere til den underjordiske dødsverdenen. Offersteinene sikret kontakt til gudeverden for god jakt og fiskelykke - og kanskje helt andre ting. Bjørnen har vært et betydningsfullt dyr for samene. Bjørnen ble derfor gravlagt på samme måte som menneskene.   

Lokalt engasjement

Både sametingspresidenten og fylkesordføreren var takknemlig og imponert over det lokale engasjementet for kulturminnene på Spildra. Lokalt engasjement bidrar til godt vern slik at kulturmiljøet holdes i hevd også i framtida.

Den samiske kunstneren Unn Kristin Laberg har laget logo for kulturstien på Spildra. Logoen er inspirert av mønstret i en samisk beinskje som tidligere er funnet på Spildra.

Bildetekst: Sametingspresident Aili Keskitalo og fylkesordfører i Troms, Knut Werner Hansen, åpner kulturstien offisielt. Foto: Sametinget/Ingvild Larsen