Under fylkestinget i Troms' samling i oktober ble følgende sju uttalelser vedtatt:

Hypersenter for datalagring må utredes der kraften produseres

Troms fylkesting er opptatt av å legge til rette for nye etableringer og arbeidsplasser i Troms og i Nord-Norge. En etablering av et såkalt hypersenter for datalagring/prosessering kan, ifølge en rapport utarbeidet av Menon på oppdrag fra Statkraft, bidra til over 450 årsverk ved full drift. Troms fylkesting mener en kraftregion som Nord-Norge bør være en naturlig del av en utredning om lokalisering av slike datasentre, og er kritiske til at Statkraft velger å begrense sin vurdering for ei slik etablering til Østlandsområdet.

Troms fylkesting mener det er svært uheldig at et statlig selskap som Statkraft velger å foreta en vurdering som ikke inkluderer de delene av landet som produserer store mengder av landets kraft. Her er det en mulighet til å bruke mer av kraften i nærheten av der den produseres, framfor å flytte den over store avstander. Det er også et faktum at Østlandsområdet i dag har underskudd på kraft. Etablering av hypersentre her vil bidra til å øke dette underskuddet, og kreve større overføringskapasitet enn i dag.

De nye kraftlinjene som Statnett bygger fra nord til sør vil føre til høyere nettleie for befolkningen i nord. Med andre ord vil store deler av regningen for økt kapasitet på Østlandet havne hos innbyggerne i de store kraftproduserende regionene Nord-Norge og Vestlandet.

Troms fylkesting mener det er uheldig at Statkraft ikke velger å se hele landet i sammenheng når man vurderer etablering av store datasentre. Vi forventer at Statkraft inkluderer de viktigste kraftproduserende regionene i dette arbeidet. Vi mener også at Stortinget bør utarbeide en nasjonal strategi for utbygging av mørk fiberkabel, slik at hele landet får mulighet til utvikling av kraftintensiv industri som blant annet datasenter. 

Innføring av EUs mobilitetspakke vil true norsk transportnæring!

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. Etter Yrkestransportloven er kabotasje i utgangspunktet forbudt i Norge. Men i praksis foregår det i stort omfang, både i lovlig og ulovlig form. En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Men transportører fra EØS-området har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge.

Dagens regler gir EØS-transportører adgang til å kjøre inntil tre innenlandske oppdrag i løpet av sju dager. Siden 2015 har det også vært fullt lovlig å kjøre inn i Norge med en tom pall for å ta kabotasjeoppdrag, såfremt det skjer når man har losset gods i et annet EU-land og i løpet av de sju dagene hvor kabotasjekjøring i dette landet er tillatt.
Både Norsk Transportarbeiderforbund og Norges Lastebileierforbund har gjentatte ganger påvist hvordan kabotasjereglene fører til sosial dumping, utbredt kriminalitet og en alvorlig senkning av veisikkerheten. Kabotasjekjøringa i EU/EØS er blitt synonymt med sosial dumping, kriminalitet og trafikkulykker. Østeuropeiske sjåfører kjører på svært lave lønninger og overnatter i dagevis på rasteplasser, mens de venter på nye oppdrag før de må returnere med vogntoget hjemover.

Med EUs mobilitetspakke kan dette bli ytterligere forverret. De nye EU-reglene legger opp til et ubegrenset antall kabotasjeoppdrag innenfor fem dager. Fylkestinget i Troms anmoder Regjeringen om å reservere seg mot innføringen av EUs mobilitetspakke.

Eventuell etablering av PCI-senter i Bodø

Det vises til fylkesrådets høringsuttalelse i sak 20/17, 31.01.2017 .  
Styret i Helse Nord gjennomfører nå ny saksbehandling for eventuell etablering av PCI-senter i Bodø.

Troms fylkesting mener det er feil bruk av faglige og økonomiske ressurser å opprette et PCI-senter ved Nordlandssykehuset Bodø. Tiltaket er verken økonomisk og faglig fornuftig og forsvarlig i dagens situasjon. Troms fylkesting ber derfor styret i Helse Nord om ikke å vedta etablering av PCI-senter ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Årsrapporten fra Norsk hjerteinfarktregister 2016 konkluderer med at flertallet av norske hjerteinfarktpasienter får god behandling i tråd med retningslinjene. Dette vises bl.a. i resultatene for 30 dagers overlevelse. På nasjonalt nivå er overlevelsen 91 %, og det er (for 2016) ikke påvist signifikante forskjeller mellom helseforetakene.

Årsrapporten viser at man langt på veg har lykkes med en gjennomgående effektiv og god behandling av høy kvalitet for pasienter med hjerteinfarkt i Nord-Norge. Det er flest hjerteinfarkt i Helse Nord, med 35 % flere hjerteinfarkt enn landsgjennomsnittet. Tross denne høye forekomst av en tidskritisk og livstruende sykdom i en landsdel med spredt bosetting, lange reiseavstander og vanskelig klima, har dagens organisering gitt gode resultater: Tre av de fire helseforetakene i Helse Nord RHF lå i 2016 over landsgjennomsnittet i 30-dagers overlevelse (Helgelandssykehuset HF, Nordlandssykehuset HF og UNN HF), mens Finnmarkssykehuset lå noe under. Målt etter boområde for de enkelte sykehus, var tre av de fire på topp nasjonale resultatene lokalsykehus i Region Nord (Nordlandssykehuset, Sandnessjøen og Mo i Rana).

Disse gode resultatene skyldes et langvarig utviklings- og kvalitetsarbeid med fokus på godt samarbeid mellom ambulansetjenestene, primærhelsetjenesten, luftambulansetjenestene, lokalsykehusene og regionens PCI-senter.  Det er fortsatt godt dokumenterte forbedringspotensialer, men det er ingen tunge hjertemedisinske fagmiljø i Norge som har pekt på en evt. etablering av et PCI-senter i Bodø som en forbedring. Tvert imot: Det advares sterkt fra det fagmedisinske miljøet mot en oppsplitting av et velfungerende, høyspesialisert hjertemedisinsk PCI-senter på UNN-Tromsø.  

To PCI-sentre i vår region vil også svekke det sårbare prosjekt som en universitetsklinikk i Nord-Norge er. Det vil svekke et møysommelig oppbygget høyspesialisert fagmiljø som skal tjene hele befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard. Det strider også mot anbefalte internasjonale retningslinjer og mot de utredningene Helse Nord selv har foretatt.

Harstadpakken

I sak 16/17 behandlet fylkestinget tilleggsfinansiering Harstadpakken. Vedtatt tilleggsfinansiering var på 40 mill kroner. Harstad kommune hadde da allerede økt sitt tilskudd med tilsvarende beløp, 40 millioner kroner. Forutsetningen for tilleggsfinansieringen var en økning av Statens tilskudd med 180 millioner kroner. Denne økningen av rammen for Harstadpakken og statens tilskuddsandel ble klarert av regionvegsjefen som en av partene i et trepartssamarbeid. Arbeidet med Harstadpakken har så fortsatt ut fra disse forutsetningene.

Når regionvegsjefen nå meddeler at statens andel reduseres med 100 millioner kroner, er dette et alvorlig brudd på de gitte løfter i et trepartsamarbeid. Dersom dette ikke endres, kan konsekvensene bli at trafikkløsningen i Harstad må avsluttes uten at kollektivløsningene fullt ut er på plass og uten at helt sentrale delprosjekter med tanke på gang- og sykkelstier gjennomføres. I så fall er både befolkningen i Harstad og det politiske flertallet i Harstad og i Troms fylkeskommune lokket inn i et prosjekt der helt sentrale løfter og målsettinger nå blir brutt. Troms fylkesting krever at Harstadpakken gjennomføres i samsvar med forutsetningene og målsettingene om kollektivløsninger og tiltak for myke trafikanter med hensyn til gang- og sykkelstier. Statens andel på 180 mill kroner må opprettholdes.

Stans kuttet i frivilligheten

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 kuttes støtten til 32 frivillige organisasjoner med et pennestrøk. På listen over organisasjoner som blir rammet av kuttet står organisasjoner som jobber med blant annet landbruk, miljøvern, grønn kunnskap, folkehelse og distriktspolitikk. En rekke ungdomsorganisasjoner er dessuten blant de som blir rammet. Kuttet er dramatisk for mange av organisasjonene, for eksempel må 4H kutte elleve stillinger og redusere aktiviteten dramatisk. 

Frivillighet bidrar med en svært betydelig del av den samlede velferden i landet. Derfor er bevilgninger til frivillighet den rimeligste investeringen for et velfungerende samfunn. Det er uansvarlig å kutte støtte til de frivillige organisasjonene over natta. De er en viktig del av det norske sivilsamfunnet, og det er i alles interesse at de har forutsigbare økonomiske rammer å organisere aktiviteten sin utfra.

Troms fylkesting oppfordrer til at kuttet i frivilligheten blir reversert. Frivillige organisasjoner er en styrke for det norske demokratiet, og de representerer viktige verdier som i mange sammenhenger er på defensiven. Staten bør derfor stimulere til at den frivillige aktiviteten øker, ikke endre rammebetingelsene så brått og så mye at aktiviteten i flere organisasjoner vil bli drastisk redusert.

Statsbudsjettet

Fylkestinget i Troms er skuffet over at forslag til statsbudsjett bidrar til å styrke den statlige sektorinndelingen, i stedet for å styrke det regionale politiske nivås økonomiske virkemidler til å utøve samfunnsutviklerrollen. Regjeringens forslag gir Troms fylkeskommune en nedgang i de regionale utviklingsmidlene på 20 prosent. Dette i tillegg til en reell nedgang i de frie midlene på 16 millioner kroner. Reduksjonen er en direkte konsekvens av nytt inntektssystem, og en ny båt- og fergenøkkel. I tillegg får kommunene i fylket redusert mulighet til å kreve inn eiendomsskatt fra kraftselskapene.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Troms er anslått til mellom 6 og 8 mrd kroner. Kostnadene for å ruste opp fylkestunnelene i henhold til nye sikkerhetskrav er anslått til mellom 3 og 4 mrd kroner. Da hjelper det lite å kun prisjustere rammene. Inntektssystemet og ny båt- og fergenøkkel legger sterk vekt på befolkning, og næringstransport blir ikke tillagt vekt. Vi trenger ferger som transporterer fisk i tillegg til folk. Dette er nedfelt i vår kyst-til-markedsstrategi. Med regjeringens ambisjoner for havbruksnæringens vekstmuligheter er dette uforståelig.

For å møte dagens og morgensdagens utfordringer i regionen når det gjelder å utvikle tilbud innenfor infrastruktur, velferdsutvikling i kommunene, kompetanseutvikling og næringsutvikling må virkemidlene for dette henge sammen i en regional kontekst. De ulike offentlige virkemidlene må virke sammen.

Regionreformen understreker den regionale samfunnsutvikler rollen den nye fylkeskommunene skal ha. Dette betyr at de nye fylkeskommunene blir viktige aktører for å sette nasjonal politikk ut i livet i en regional kontekst, i tillegg til å utforme og iverksette egen regional politikk.

Dette krever at en ser sektorområder i sammenheng. Det innebærer en helhetstenking på tvers av geografiske grenser og forvaltningsnivåer.

Årets statsbudsjett svarer ikke på disse utfordringen og er heller ikke i samsvar med det som argumenteres gjennom regionreformen; effektiv virkemiddelbruk krever en helhetlig regional tilnærming over forvaltningsnivå og sektorgrenser.

Norge trenger en styrket landmakt

Troms fylkesting er bekymret for at Stortingsproposisjonen om Landmakten (Prop 2S (2017-2018)) vil medføre betydelig svekket landmakt både på kort og lang sikt.
Troms fylkesting konstaterer at proposisjonen bygger på de økonomiske rammene for landmakten som ligger til grunn LTP (Prop 151 S), og ikke tilfører landmakten ekstra midler utover denne. Troms fylkesting mener det er nødvendig at landmakten tilføres penger for styrkinger utover de forslag som ligger i Stortingsproposisjonen om Landmakten. Dette vil være i tråd med målsetningen om å øke forsvarsbudsjettet opp mot NATO-målsetningen på 2 % av BNP. 2%-måler er en forpliktelse Norge har overfor NATO og som vi selv har undertegnet, og et klart flertall på Stortinget har vedtaksfestet 2 %-målet i sine partiprogram. Siden Stortingsproposisjonen om Landmakten er holdt innenfor økonomiske rammer som vi vet er for små til å oppfylle våre forpliktelser overfor NATO, så er det nødvendig å øke de økonomiske rammene de neste årene ut over det som nå ligger i langtidsplanen. Dette vil gi økonomisk handlingsrom til å sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren, holde HV på 45 000 soldater, samt bevare 2. bataljon som en stående avdeling.

Troms fylkesting er fornøyd med at proposisjonen foreslår anskaffelse av både luftvern og artilleri til Hæren i et kortsiktig perspektiv. Stortinget vedtok investering i artilleri allerede i 2012. Fylkesting vil samtidig påpeke viktigheten av at det legges planer for en rask nok innføring og innfasing av dette materiellet.

Troms fylkesting registrerer også forslagene om å etablere en enhet på Garnisonen i Porsanger, og at denne enheten underlegges Finnmark Landforsvar sammen med GSV og HV i Finnmark, som en egen taktisk kommando. Troms Fylkesting mener dette er satsning som fremstår riktig i forsvarsperspektiv. Samtidig vil vi understreke at denne satsningen må komme i tillegg til dagens operative struktur i Hæren, og ikke gjennom nedbemanning. Hæren har behov for fullt oppsatte manøverbataljoner.

Troms fylkesting viser til at Stortinget allerede i 2012 forutsatte at det skulle iverksettes en oppgradering av stridsvogner. Vi konstaterer at regjeringen i sitt forslag foreslår at denne oppgraderinger avlyses og at anskaffelse skyves ut i tid til etter 2025. Dette mener fylkestinget ikke er forsvarlig ut fra et operativt perspektiv.

Troms fylkesting viser til at Sjef Hæren har uttalt er Brigaden er kjernen i den norske landmakt. Videre vises det til flere uttalelser at 3 operative bataljoner er en nedre grensen for en troverdig Brigade. I lys av dette vil Troms Fylkesting advare sterkt mot å nedlegge 2.Bn som stående avdeling. Videre viser vi til de faglige innsigelser knyttet til muligheten for mobiliseringsavdelinger. Troms fylkesting viser også til innsigelser mot å redusere antall grenaderer i Panserbataljonen, og de faglige argumenter for å opprettholde dagens andel av grenaderer.

Troms fylkesting viser til tidligere uttalelser knyttet til behovet for en dedikert helikopterstøtte for Hæren, beredskap i nord og hovedbase helikopter for å sikre en kosteffektiv drift av Forsvarets samlede helikopterflåte. Troms fylkesting krever at hovedbasen for helikopter på Bardufoss opprettholdes, og med et tilstrekkelig antall Bell 412 for understøttelse av Hæren i Nord.

Troms fylkesting er tilfreds med at kapasiteten på Heimevernet opprettholdes i nord, men er bekymret for reduksjonen på landsbasis, samt at Sjøheimevernet er vedtatt nedlagt uten noen erstatning for denne kapasiteten.

Troms fylkesting viser også til den tverrpolitisk forankrede Troms 2- dokument som inneholder flere forslag til hvordan Norge kan sikre seg en styrket landmakt, og ikke en svekket Brigade og redusert samlet landmakt.