Mandag 15. mai deltok Troms fylkeskommune på åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor spesialrådgiver Raimo Valle holdt følgende innlegg:
Komitéleder, komitémedlemmer! Takk for at Troms fylkeskommune får møte på denne viktige høringen!
Fylkestinget i Troms vedtok i desember 2016, under sak 81/16, en uttalelse der Troms fylkesting støtter granskning av fornorskningen.
Fylkestinget viser til at samene i Norge ble utsatt for en fornorskningspolitikk, en behandling som i ettertid har gitt mange negative konsekvenser for den samiske befolkningen. En hel generasjon ble frarøvet sitt språk og en stor del av sin identitet, noe som åpenbart har gitt effekter også på generasjonene etter. Fornorskningen satte dype spor og det er enda sårt for mange. Samenes tillit til det norske folk er fortsatt svekket.
Troms fylkesting mener at en viktig del av forsoningen og opprettingen av skadene som ble påført den samiske befolkningen, må være å få kartlagt hva som faktisk skjedde. Kunnskapen en slik gransking frembringer kan forhindre fremtidig urett mot minoritetsgrupper. Troms fylkesting ber Stortinget nedsette en sannhets- og forsoningskommisjon.
I mars 2017, under sak 3/17, presiserte fylkestinget i Troms at gransking av fornorskingen også må omhandle kvenene. Fornorskingspolitikken var rettet mot både samer og kvener.
Disse uttalelsene er tidligere sendt Stortinget og de parlamentariske lederne på Stortinget og vil også oversendes komiteen.
Komitéleder, samtidig som fylkestinget Troms vedtok de her uttalelsene, så var det også andre samiske og kvenske saker på dagsorden i Troms fylkeskommune.
Fylkestinget har avgitt høringsuttalelse til hjertespråket, NOU 2016:18 (sak 32/17).
Fylkestinget behandlet en fylkestingsmelding 1-2017 om samisk i den videregående opplæringen i Troms (sak 21/17).
Fylkesrådet har nettopp sendt på høring planprogram for regional plan for reindrift. Vi er den første fylkeskommunen som lager en slik plan.
Fylkestinget vedtok i mars Handlingsplan for styrking av kvensk kultur og språk i Troms (sak11/17). Dette har ikke tidligere vært gjort på regionalt nivå.
Vi reforhandler samarbeidsavtalen med Sametinget. Den første ble inngått i 2002, vi holder nå på med tredje generasjon samarbeidsavtale med Sametinget.
Fylkestinget vedtok også i mars 2017 en uttalelse der fylkestinget ber om at arbeidet med ny forvaltningsordning for utmark i Nordland og Troms prioriteres.
Jeg nevner dette for å vise at vi tar vår del av ansvaret for å skape en regional utvikling, der alle i Troms føler at de er med, uansett hvordan historien har sett ut. Vi jobber på mange felt innenfor de områder der vi har ansvar og vi prøver å få andre med arbeidet med å løfte samiske og kvenske saker.
Selv om vi fortsatt sliter med virkningene av fornorskningspolitikken, så er det en helt annen tilnærming til samiske og kvenske spørsmål enn bare for noen få tiår siden.
Vi ser at den statlige politikken virker, selv om mye er ugjort og det er mange udekte behov.
Til tross for innsatsen fra staten, fra Sametinget, fra oss, fra kommunene, og andre, så mener fylkestinget i Troms altså at tiden er der nå for en sannhets- og forsoningskommisjon, for å kunne granske hva som skjedde under fornorskningen av samene og kvenene, og for å bidra til både forsoning og oppretting av urett.
I Troms har vi mange tiltak som har stor betydning for prosesser som er viktige i et forsoningsarbeid og som kan brukes i arbeidet fremover. Jeg vil spesielt nevne festivaler, som Riddu Riđđu, Márkomeannu og Baaski-festivalen, men også våre språksentre, samt kultursentra som Nordlige folk senter i Kåfjord og Várdobáiki samisk senter på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, samt Halti kvenkultursenter i Nordreisa.
Jeg er trygg på at de vil bidra ved behov, slik vi også vil gjøre fra Troms fylkeskommunes side.
Vi støtter altså representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes.
--