Troms-dokumentet ble lagt fram 10. august. Det er blitt svært godt mottatt, med positive tilbakemeldinger i media og fra politikere. Forslagene i det tverrpolitiske dokumentet er nå kostnadsberegnet.
Forslagene i Troms-dokumentet er ikke vesentlig kostnadsdrivende i forhold til Forsvarssjefens fagmilitære råd, som flere av forslagene bygger på. De mest kostnadskrevende tiltakene er også i samsvar med regjeringens forslag til langtidsplan. ”Vi har foretatt beregninger av antatte finansieringsbehov for kommende langtidsperiode, det vil si de neste fire årene. Det må være rom for disse i langtidsplanen og de kommende års budsjetter,” sier fylkesrådsleder Cecilie Myrseth, Ap (bildet).
Hun leder en delegasjon fra forsvarsfylket Troms til åpen høring med Stortingets utenriks- og forsvarskomité den 24. august, der Troms-dokumentet danner grunnlaget for presentasjonen. Der forventer hun spørsmål om økonomien, men understreker at det er svært vanskelig, nesten umulig, for lokale politikere å kostnadsberegne forsvarsutgifter.
”Vi har ikke alle dataene som må til, og skal – i likhet med andre som deltar på høringen – ikke forventes å kunne beregne det som forsvarsledelsen selv sliter med å komme opp med troverdige tall på. Våre tall gir imidlertid et godt bilde, og viser at det er god samfunnsøkonomi å investere mer i forsvaret av Norge, i og fra nord.”
Redegjørelse for kostnadene er oversendt lokale og sentrale politikere.