Resultater fra feltarbeidet 2015

Fra mai til september har ti arkeologer vært ute i felt for Troms fylkeskommune for å gjøre kulturminneundersøkelser langs den planlagte Hålogalandsvegen. Det er benyttet flere ulike arbeidsmetoder for å kartlegge automatisk fredete kulturminner langs traseen.  Gjennom feltsesongen er det funnet flere boplasser fra både eldre steinalder (10000-4500 f.Kr) og yngre steinalder (4500-1800 f.Kr) samt flere funn etter bosetting i jernalder (500 f.Kr – 1030 e.Kr) og middelalder (1030-1537). Særlig funnene fra steinalder er oppsiktsvekkende både på grunn av antallet og størrelsen på lokalitetene.

Hvordan leter vi etter kulturminner og hvor leter vi?

Troms fylkeskommune har ansvaret for undersøkelsene i Skånland, Harstad og Kvæfjord kommune.  Nordland fylkeskommune har ansvar for kommunene i Nordland fylke og Sametinget har ansvar for samiske kulturminner i alle de berørte kommunene.  Statens vegvesen finansierer arbeidet.

Vi har benyttet flere ulike arbeidsmetoder for å kartlegge automatisk fredete kulturminner langs traseen. Store deler av traseen er overflatebefart, noe som betyr at vi går over området og ser om vi kan se eventuelle kulturminner i overflaten av marken. I denne typen undersøkelse bruker vi et håndholdt jordbor som vi kan ta jordprøver med. Videre har vi langs store deler av traseen gravd prøvestikk. Dette er 50x50 cm store spadestikk der vi graver oss ned til undergrunnen og ser om vi finner gjenstander som kan vitne om menneskelig aktivitet. Dette er en teknikk vi bruker i områder vi forventer å finne spor etter steinalderen. Siden landet har hevet seg i forhold til havet over mange årtusen, siden den siste istiden, finner vi spor etter steinaldermenneskene mye høyere opp i landskapet og vi søker derfor etter steinalderaktivitet og bosetting mellom 20-60 meter over havet.

Den siste arbeidsmetoden vi har benyttet i løpet av feltarbeidet 2015 er sjakting med gravemaskin. Dette er de mest omfattende undersøkelsene og innebærer at vi ved hjelp av gravemaskin fjerner det moderne matjordlaget for å søke etter eldre funn eller strukturer i de avdekkede jordlagene. Når vi jobber på denne måten er det hovedsakelig kulturminner fra bronsealder (1800 f.Kr- 500 f.Kr), jernalder (500 f.Kr-1050 e.Kr) og middelalder (1050-1537 e.Kr) vi ser etter. Eksempel på funn kan være kokegroper som har vært brukt til matlaging, stolpehull fra huskonstruksjoner og graver. Disse kulturminnene finner vi som oftest mye nærmere dagens havnivå enn det vi gjorde for funn fra steinalderen. I tillegg har menneskene i disse tidsperiodene ofte valgt å bosette seg på de samme områdene som vi i dag ser på som gode bosetningsområder og gode områder for å drive jordbruk og fiske.

De ulike, forhistoriske periodene

Vi skiller vår forhistorie i ulike tidsepoker etter hvilke materialer som ble brukt i redskapskulturen. Den eldste fasen kaller vi steinalder, da en stor del av redskapene ble lagd av ulike steintyper (og det er stort sett bare steinredskaper som er bevart). Denne perioden strekker seg i Norge fra ca. 10 000 til 1800 f.kr, og er delt inn i en eldre og yngre fase som skilles ca. 4500 f.kr. Fra 1800 til 500 f.kr har vi perioden Bronsealder (Bronse som redskapsmateriale), men som også blir kalt tidlig metalltid i våre nordlige områder. Jernalderen overtar fra 500 f.kr og varer til ca. 1030 e.kr. I denne tidsperioden er det også en inndeling i en eldre og yngre del, samt i flere underperioder. Vikingtiden som de fleste kjenner til er en slik underperiode i jernalderen, og den strekker seg fra ca. 800 til 1030 e.kr. Den siste perioden vi som arkeologer hovedsakelig jobber med er middelalderen, som strekker seg fra 1030 til reformasjonen i 1537 e.kr.
Kulturminner som er fra før 1537 er automatisk fredet, det samme gjelder samiske kulturminner eldre enn 100 år.

Nye arkeologiske funn

I løpet av årets feltsesong har det dukket opp en rekke nye automatisk fredete kulturminner. De fleste nye kulturminnene ble funnet i Harstad kommune, mens det også dukket opp noen nord i Skånland kommune. Fra Kvæfjord kommune ble det ikke gjort noen funn av nye kulturminner i løpet av feltarbeidet.

I Skånland kommune er det blant annet funnet rester av en gårdshaug på Stauran. Dette er rester av gårdshaugen som ble gravd ut i 1988-89 i forbindelse med utbedring av riksvei 19. Haugen var før vi begynte ikke registrert med noen utbredelse foruten et punkt i dagens veg, men etter funn i 3 av sjaktene kunne vi nå dokumentere en utbredelse opp mot 40 meter vest for dagens vei. Herfra er det funnet gårdshaugmasser fra middelalderen sammen med en rekke funn fra samme tid.

Det ble også funnet spor etter jernalderbosetning på Steinsland, sør for Tjeldsundbrua. Her kom det, ved maskinell sjakting, frem en rekke strukturer i undergrunnen. Det er her snakk om stolpehull og veggrøft, samt flere nedgravninger av ukjent funksjon.
De aller fleste kulturminnene som er registrert i år stammer derimot fra Harstad kommune, med til sammen 20 nye lokaliteter.

Det som har vært det mest interessante ved funnmengden fra Harstad kommune er mengden med nye kulturminner fra eldre steinalder. Fra før er det kjent to kulturminner (lokaliteter) i Sør-Troms fra eldre steinalder, mens det i løpet av årets feltsesong ble registrert 12 nye kulturminner fra eldre steinalder. I tillegg er det også avdekket tre områder med funn fra yngre steinalder. Flere av funnstedene fra steinalderen er mindre aktivitetsområder på 10-20 meter i diameter, mens noen er en del større.

Den største konsentrasjonen av funn ble gjort ved Ramnfløya, mellom Fauskevåg og Sørvika. Her er det avdekket mange funn fra steinalderen over en stor flate som strekker seg over 200 meter fra nord mot sør. Denne flaten ligger i dag 22-35 meter over havet og har i deler av steinalderen vært en beskyttet vik mot øst med et nes i sør og flere mindre øyer like utenfor. Funnene var av ulik karakter og kan tyde på at området har vært i bruk over lang tid.

Av andre spennende funn har vi rester av flere strukturer funnet i maskingravde sjakter i Sørvik. Her ble det funnet rester etter flere bygninger som fremtrer som tydelige rekker med stolpehull i undergrunnen, samt flere anlegg som trolig stammer fra produksjonsbygninger. Funnene herfra ble avdekket like vest for gårdshaugen i Sørvika og kan sammen med denne vitne om sammenhengende bebyggelse på denne gården i langt over 1000 år.

Det videre arbeidet

Alle kulturminnene som er funnet i løpet av årets registreringer blir det nå skrevet rapporter for. Rapporten brukes så videre i saksgangen, der det må avgjøres hva som skal gjøres med kulturminnene langs den planlagte vegtraseen. Rapporten vil også danne grunnlaget for eventuelle utgravninger i regi av Tromsø museum.