Kirker og kirkegårder

Kirker og gravplasser dokumenterer vesentlige sider ved vår kulturhistorie, stilhistorie, materialbruk og håndverktradisjoner fra middelalderen og fram til vår engen tid.

Kirkens kulturminner

Kirkene med deres omgivelser innehar dokumentasjon og kunnskapspotensiale som vi ikke finner andre steder. De representerer en kontinuitet, og de var, er og vil fortsatt være av våre mest verdifulle kulturminner. Kulturminnevernet, som en del av miljøvernet, er et sektorovergripende ansvar. Kirkelig myndighet har ansvar for å forvalte kirkens kulturminner slik at fremtidige generasjoner får mulighet til å oppleve disse verdiene. Fylkeskommunen har et ansvar for kirkens- og gravplassenes kulturminner med bakgrunn i kirkeloven, gravferdsloven og kulturminneloven.

Gravminner

Gravminner i kirkegårdens eie som er eldre enn 60 år og yngre enn fra 1536, skal ikke flyttes eller fjernes før vedkommende fylkeskommune/samtinget har hatt anledning til å uttale seg. Når det gjelder flytting eller fjerning av kulturhistorisk verdifulle gravminner i privat eie, bør fylkeskommunen/sametinget varsles på forhånd. (Rundskriv T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø)

I Troms er det rundt 180 kirkegårder, eller gravplasser som det nå kalles. Hvor mange graver som er eldre enn 60 år og som det er et ønske om å slette og fjerne eller flytte gravminnet, kjenner vi ikke til. For at fylkeskommunen skal kunne gi en uttalelse til flytting og fjerning av gravminner, må det gjennomføres en befaring. Det vil derfor være behov for at det varsles i god tid når det er planer om sletting av graver over 60 år slik at befaringer kan planlegges i løpet av sommersesongen. Vi ønsker at det utarbeides bevaringsplaner for de ulike gravplassene der det sies hva som bør vernes av gravminner. Der det finnes bevaringsplaner som fylkeskommunen har vært involvert i utarbeidelsen av, vil en uttalelse kunne gjøres med kortere varsel.

Bevaringsplaner

§ 27.Bevaring
Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av gravplassen eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt.
Gravplassvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart. (forskriften til gravferdsloven)

Hvem har ansvar for hva

Biskopen

Ombygging og utvidelse av kirker krever godkjenning av biskopen. Det samme gjelder bebyggelse nærmere enn 60 meter fra kirke i spredtbygd område. For kirker som er bygd i eller før 1850 og listeførte kirker, skal saken legges fram for Riksantikvaren for uttalelse. Anskaffelse og avhendelse av kirkens inventar og utstyr krever godkjenning av biskopen.

Kirkelig fellesråd

Kirkelig fellesråd er ansvarlig for:

bygging, drift og vedlikehold av kirker,
anlegg, drift og forvaltning av gravplasser,

Herunder ligger at fellesrådet kan vedta bevaringsplan som bestemmer vern av gravminner og kirkegård etter Gravferdsloven. Ved utarbeiding av en bevaringsplan skal fylkeskommunen/sametinget, som kulturvernmyndigheter, trekkes inn i arbeidet så tidlig som mulig.

Fylkeskommunen/sametinget skal varsles og gis mulighet til uttalelse ved planlegging av gjennomgraving av nedlagt kirkegård. Det samme gjelder ved sletting av graver som er 60 år eller eldre når gravminnet ikke er i privat eie.

Kommunen

Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
utgifter til anlegg og drift av gravplasser.

Kommunen har anledning til å bevare/sikre verneverdige kulturminner, både enkeltbygninger og miljøer. Kommunen er også myndighet etter plan- og bygningsloven i en del saker som angår kirker og kirkegårder.

Fylkeskommunen/Sametinget

Fylkeskommunen/Sametinget som kulturminnemyndighet skal samarbeide med Kirkelig fellesråd om utarbeiding av bevaringsplaner for kirkegårdene.
Fylkeskommunen/Sametinget skal delta i planleggingen av krikegårdstuvidelse.
Fylkeskommunen/sametinget skal kunne gi uttalelse før gravminner i privat eie og er eldre enn 60 år skal flyttes eller fjernes. Det samme gjelder for flytting eller fjerning av kulturhistorisk verdifulle gravminner i privat eie.
Fylkeskommunen/Sametinget er viktige samarbeidsparter i forbindelse med arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Riksantikvaren

Riksantikvaren kan frede kirker og kirkegårder eller deler av dem og et område rundt en fredet krike eller kirkegård. Alle kirker som er oppført før 1650 er automatisk fredet. Kirkegårder og gravminner eldre enn 1537, samiske gravlegginger og gravminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet.
Riksantikvaren skal kunne uttale seg til ombygginger og utvidelser av kirker som er bygget i eller før 1850 og listeførte kirker.
Riksantikvaren skal gi anvisninger ved konservering eller restaurering av kirkekunst eldre enn 1537.
Dersom bygg, anlegg eller andre tiltak er i strid med kulturminneloven, kan Riksantikvaren kreve det rettet eller fjernet.
Ved varsel om oppstart av arealplan, ved offentlig ettersyn samt i byggesaker, er det fylkeskommunen som skal vurdere planens innvirkning på kirka og dens omgivelser med hensyn til kulturminneinteresser.
Ved søknad om å oppføre bygning nærmere listeført kirke enn 60 meter i spredtbygd område, er det fylkeskommunen som skal uttale seg til kommunen og også gi råd til biskopen.