Dette er kulturminner som er fredet direkte i henhold til kulturminneloven uten at det er fattet noe egen vedtak.

• Alle kulturminner som er fra før 1537 (reformasjonen).
• Samiske kulturminner eldre enn 100 år.
• Bygninger fra perioden 1537-1649.
• Båter, vrak og last eldre enn 100 år.
• Mynter fra før 1650.
• Kulturminner på Svalbard fra før 1946.

Etter kulturminneloven må ingen sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at det kan skje.

 Vedtaksfredning

Etter kulturminneloven kan departementet frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi.

Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens inhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. 

Departementet kan frede båter av særskilt kulturhistorisk verdi.

Forskriftsfredning

Etter kulturminnelovens § 22a kan departementet vedta forskrift om fredning av byggverk og anlegg i statens eie.

Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses.

Dette er kulturminner av nasjonal, reginal og lokal verdi som sikres gjennom Plan- og bygningsloven. Kultuminnene ligger vanligvis innafor hensynssoner i reguleringsplaner. Bestemmelsene i planene styrer hva som kan skje med kulturminnene.

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. betegnelsen vernevedig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre.

De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven.

Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner gjennom plan- og bygningsloven.

En annen måte å markere at et kulturminne er verneverdig er listeføring.

De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt verndet etter kulturminneloven eller plan-og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

Listeført kulturminne

Et kulturminne som etter en kulturhistorisk vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Både kulturminner som er formelt fredet og kulturminner uten formelt vern kan være listeført.

Eksempler på listeføring er NB!registeret over verneverdige bygninger i byene, listen over særlig verneverdige kirker og liste over kommunalt vedtatt verneverdige kulturminner.