Kirkegårdskultur

Gravplasser er som en historiebok.  En vandring mellom gamle og nye gravminner gir et spennende bilde av samfunnet som gravplassen er en del av og hvordan dette samfunnet har utviklet seg.  Det forteller om hva folk på stedet har hatt som yrke.  Handelsmann ditt og matros datt.  Og så hustruene deres.  Det forteller om kjønnsroller i tidligere tider.  Noen slekter har vært store og bofast over mange generasjoner.  Det ser vi av de mange gravminnene med samme slektsnavn.  Gravminnene står gjerne i nærheten av hverandre og viser tydelig at slekten har vært stor.  Høyreiste gravminner mellom lave steiner forteller om ulik sosial rang – og at det var viktig å vise det fram.  Navn følger trender som bølger fram og tilbake.  Noen navn er hyppigere representert i noen perioder og helt fraværende i andre for så å dukke opp igjen.  I blant dukker det opp fantasifulle navn – det gjelder særlig pikenavnene.  Navn som Oluffa, Eilertine​, og Hansine Lavine forteller at navn har vært konstruert og at barn ble oppkalt etter slektninger.  Har de manglet pikenavn, har de lagd et nytt ved omskriving av et guttenavn. 

Det synes som om religionen hadde sterkere rot i befolkningen tidligere enn nå.  Det ser vi ut fra teksten på gamle og nye gravminner.  I dag er det vanlig med «Takk for alt» eller «Dypt savnet».  På gamle gravminner kan vi finne både Bibelsteder og andre religiøse referanser. 

Selve gravminnet kan også fortelle om sin samtid.  Det er et stort flertall av gravminner i stein i ulik utforming.  Noen er ubearbeidet naturstein med minneplate, noen er av marmor andre av granitt.  Noen er blankpolerte og noen kunstnerisk utformet.  Noen er høyreiste og andre er standard størrelse.  Før var det ikke standard størrelse.  Gravminner i smijern er flotte og sjeldne å se på nye graver.  Noen steder kan vi finne mange gravminner i tre, fint utformet med inskripsjon bak en glassplate.  Utformingen er ulik på ulike steder i fylket.  Det kan tyde på at det har vært lokale håndverkere med eget særpreg som laget disse gravminnene eller at det var ulike tradisjoner på ulike steder.  

Foto: Bente Nordhagen, Troms fylkeskommune.  Fra Malangseidet kirkegård.

De eldste synlige gravmminnene i Troms er fra slutten av 1700-tallet.  Dette er en gravplate fra Trondenes over Ole Normann født 1755, død 1795.  (fotograf Per-Sverre Budhl for DIS-Norge.)

Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet.  Kirkegårder og gravminner eldre enn 1537 og samiske gravlegginger og gravminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet.  I Troms er det bare Trondenes kirke som er fredet. Kirker, kirkegårder m.v. som ikke er fredet, kan likevel være viktige kulturminner.  Kirker bygget i perioden 1650 - 1850 har et klart annen preg enn tidligere kirker.  Deres alder, utforming og tekniske løsninger gjør dem til viktige dokumenter over norsk kirkebygging før de radikale tekniske og formmessige endringene rundt midten av 1800-tallet.  Perioden fra ca. 1850  og fram mot århundreskiftet var den mest aktive kirkebyggingsperioden etter middelalderen.  I denne perioden skjer det også en endring i arkitektur og byggetekniske løsninger som i sterk grad påvirker byggingen av nye kirker.  Denne utviklingen fortsetter på 1900-tallet.  En del av kirkene bygget etter 1850 er gitt et spesielt vern, og følgelig listeført, fordi de er valgt ut som særlig interessante arkitektoniske eller kulturhistorisk verdifulle representanter for sin tid. I Toms har vi 29 kirker som enten er fredet, vernet eller listeført og har demed har en særlig oppmerksomhet som kulturminner. 

Fredede, vernede og listeførte kirker i Troms: