Besøk et kulturminne
Mange av kulturminnene våre ligger i friluftsområder og langs turstier og er gjort tilgjengelige for publikum og hver år gjøre nye kulturminner og kulturmiljøet tilgjengelig gjennom skilting og skjøtsel.
Bergkunsten på Tennes
På Tennes i Balsfjord ligger den største samlingen bergkunst i Troms. Helleristningene på Tennes er de eldste sporene etter mennesker i Balsfjord. De ble laget for 6-7 000 år siden. Den gang stod sjøen høyere enn i dag og helleristningene ble hugget på svaberg i fjæra. Her er avbildet niser, kval, rein, båter og mennesker. Det er flere teorier på hvorfor bildene ble hugget i berget. En teori er at Tennes var et samlingssted for mennesker fra kysten og innlandet. Figurene er tolket til å være symboler på folkegrupper eller familier, de som møttes her hugget sine merker inn i berget, som en slags bumerker.
Bergkunsten er tilrettelagt for publikum med parkering, gangveger, informasjonsskilt, hvileplasser osv. De som har mulighet kan gå kulturstien gjennom skogen mellom helleristningsfeltene.
Bergkunsten på Skavberg
Skavberg ligger på Kvaløya en halv times biltur fra Tromsø by. Her er det tre felt med helleristninger hugget inn på steile bergvegger. Helleristningene forestiller mennesker, dyr og geometriske figurer. Flere dyrehoder er hugget inn i berget og tolkes som rein som svømmer. Helleristningene ligger ved den kraftige tidevannstrømmen Rystraumen. Tidligere svømte villlreinen over mellom fastlandet og Kvaløya her, og kanskje kan det ha hatt betydning for at dette ble valgt som sted for å hugge bildene inn i berget?
Ett av felten er tilgjengelig for publikum med parkering, informasjonsskilt og rasteplass. Feltene som ligger inne på privat gård er ikke tilgjengelige for publikum uten om avtale.
Karlsøya gjennom historien
Beliggenhet midt i skipsleia og nærheten til fiskeressursene har gjennom århundrer gjort Karlsøya til et regionalt senter. Hustuftene fra yngre steinalder i Arvika er de eldste sporene etter bosetting på Karlsøya. Fra 1300-1700 var øya et viktig fiskevær, handels- og administrativt sentrum for Tromsen len og fogderi. Fra 1830 fikk Karlsøya samfunnsfunksjoner som helsevesen, faste båtanløp, skole, kirke og kommunal forvaltnng. spkneprest Alfred Eriksen var viktig frontfigur for det som senere ble kalt "fiskerbondesosialismen" i Nord-Norge. Eriksen opprettet avisen Nordlys og ble valgt inn på Stortinget fra 1903.
Øya ble, som flere andre steder på kysten, preget av fraflytting i etterkrigstida. Til Karsløya kom det imidlertid mange nye innbyggere på 1970-tallet, unge mennesker som ønsket å bo utenfor det kapitalistiske samfunnet, leve kollektivt og i harmoni med naturen.
Tar du turen til Karlsløya opplever du fin, gammel bebyggelse, kultur- og naturstier og dyr i marka som vedlikeholder kulturlandskapet. Her er spennende musikk- og kunstmiljø, gallerier, butikk og reiselivsbedrifter.
Jernalder på Sørrollnes, Ibestad
Sørrollnes i Ibestad ligger strategisk til, med utsikt i alle retninger, der det stikker ut i Vågsfjorden. Området har vært brukt i "all tid". På Sørrollens er det funnet redskaper og avslag etter redskapsproduksjon tilbake til eldre steinalder, for 8-9000 år siden. Haugneset har fått navn etter et stort gravfelt fra jernalder/vikingetid. Her er også en tuft etter et langhus fra jernalder. På folkemunne kalles tufta for "båten", antakelig på grunn av den ovale formen. Deler av den ytterste bebyggelsen på Sørrollnes ligger på en gårdshaug. Gårdshaugen er en opphopning av gamle, nedfalte bygninger, møkker, avfall osv som er etterlatt her etter århundrer med bosetting på samme sted. Dagens bebyggelse er små gårder med teiger fra fjæra til fjellet, hver gård har naust, våningshus og fjøs. Mellom innmarka og utmarka er det fortsatt rester etter et kraftig steingjerde. Langs dette utmarksgjerdet hadde hver gård sin sommerfjøs. Kulturminnene på Sørrollnes er skiltet med informasjonsskilt og det er også skiltet mange turstier herfra og det er etablert en stor naturlekeplass.
Kulturminner i nasjonalparkene
I Reisadalen er det funnet flere spor fra forhistorisk bruk av dalen. Blant annet er det registret et felt med bergmalerier her. Det er malt dyrefigurer og menneskefigurer på en liten bergflate. I alt ti rødmalte figurer. Kulturminnet er datert til perioden vi kaller tidlig metalltid (1800 f.Kr-Kr.f). Maleriene er sårbare og vi ber besøkende vise stor forsiktighet.