Fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp) er ikke fornøyd med Nasjonal Transportplan 2018-2029 for Troms' og Nord-Norges del.

- Regjeringen synes ikke å ta rasutfordringene langs fylkesvegene og etterslepet på fylkesvegnettet fullt ut på alvor, selv om de påstår det. De økonomiske prioritereingen gir knapt samme nivå som i dag og vil innebære at det tar nærmere 40 år før etterslepsutfordringene på fylkesveg er løst og i Troms vil vi ha økonomi til å løse et femtedel av rassikringsbehovet, sier fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Samferdselsminister Solsvik-Olsen (Frp) har lagt fram regjeringens forslag, så spørs det om Stortinget tar utfordringa i større grad.

De nordnorske fylkeskommunene har gjennom hele arbeidet med Nasjonal Transportplan 2018-2029 vært tydelige ovenfor transportetatene, Storting og regjering på hva som er nødvendig for at næringsliv, innbyggere og Nord-Norge som landsdel skal kunne utgjøre den positive utviklingskraften for landet som vi alle er opptatt av å være.

Gjennom strategien «fra kyst til marked» har landsdelen stått samlet bak tydelige krav og prioriteringer av riksveg, bane, kollektiv, etterslep på fylkesvegnettet og behovene for å løse landsdelens rasutfordringer på fylkes- og riksveg.
 

Slik oppsummerer fylkesråd Prestbakmo (Sp) Nasjonal Transportplan 2018-2029:

1. De viktigste rasutfordringene i Nord-Norge ved fylkes- og riksveg må løses i løpet av 12 års perioden. Det forutsetter minst 24 milliarder til nasjonal rassikringsramme på fylkesveg i landet, ikke 12 milliarder som regjeringens foreslår, som er skuffende. I tillegg er mye lagt i siste del av 12 års perioden, dette er alvorlig for landsdelen, Troms og innbyggere og næringsliv avhengig av våre fylkesveier.
   
   
2. Etterslepet på fylkesveiene må løses i løpet av 20 år, ikke 40 år, som dagens økonomiske rammebetingelser fra regjering og storting gir. Det handler om et vedlikeholdsetterslep på 45-75 milliarder nasjonalt, 15-20 milliarder i Nord-Norge og 6-8 milliarder bare i Troms. Det regjeringen melder i NTP er på dagens nivå og svært skuffende.
   
   
3. På riksveg er det positivt at driftsnivå holdes oppe, mens vedlikeholdsnivået delvis holdes oppe, men skuffende at så vidt mye av riksveginvesteringene skyves ut i tid, deriblant  Nordkjosbotn-Hatteng. Spesielt skuffende er det at E8 Skibotn – Finland del 2 ikke er inne i det hele tatt, samt at  ikke Rv 83 inn til Harstad (Fra E10) ikke med i det hele tatt og at tiltak Brandvoll – Heia ikke er med.
   
   
4. Det er positivt at tiltak E8 Kvænangsfjellet er inne i første del av NTP perioden, et viktig og nødvendig tiltak.
   
   
5. Fiskerihavn Senjahopen er inne med oppstart i første del av perioden, men burde vært fullfinansiert. Også fiskerihavntiltaket i Engenes burde vært i første periode ikke siste.
   
   
6. Det er positivt at man i NTP legger opp til oppfølging av belønningsordningen for kollektiv i byområder, og at man har fokus på realisering av bymiljøavtaler med de 9 største byområdene, deriblandt Tromsø.
   
   
7. Det satses 400 milliarder på jernbane i NTP 2018-2029, smuler av dette på Ofotbane og Nordlandsbane i Nord-Norge. En burde kunne forvente at regjeringen såg at det i seg selv burde tilsi et nordnorsk løft for viktige transportkorridorer viktig for næringstransport. Det velger man ikke å gjøre, noe som avslører regjeringens grunnleggende mangel på forståelse for Nord-Norges behov. Enkelte lyspunkt fjerner dessverre ikke den realiteten.
   
   

- Regjeringen har ikke gjort nye offensive grep her ut over det som allerede var i forslaget til NTP de fikk til behandling fra Transportetatene i 2016, samt det som de selv har lekket ut de siste par månedene. Det er ikke godt nok for å sikre at Nord-Norge fortsatt kunne være landets vekstregion og man kan si at man har en samferdselspolitikk for hele landet. Nord-Norge er landets framtid, da trengs framtidsrettet infrastruktur, der er ikke regjeringen. Spørsmålet nå er nå om Stortinget tar ballen, avslutter Prestbakmo.