Fersk rapport legges fram: Næringstransporter på veiene i Troms og i Finnmark – status 2018

Fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp), med fersk rapport som viser enorm verdiøkning for vegtransportene de seneste årene, hvor sjømatnæringen dominerer.

Årets rapport er et nybrottsarbeid, sammen med Finnmark fylkeskommune. Arbeidet viser næringstransportene og status i 2018 samlet for begge fylkene.

Fylkeskommunene har fått utarbeidet rapport fra Transportutvikling AS med oppdatert kunnskap vedrørende nærings- og godstransporter i fylket basert på data fra 2017. Utgangspunktet er hentet fra liknende fylkesvise rapporter og det har vært viktig å få fram transportstrømmenes endringer over tid. Dette for å klarlegge status for transportomfang som innvirker på vegbelastning, ferger og øvrig transportinfrastruktur. Rapporten er med på å gi oss sentrale grunnlagsdata for å prioritere tiltak-, sikre god ressursbruk og for å redusere transportkostnadene til beste for befolkningen og det regionale næringslivet.

Analysearbeidet vil kunne benyttes inn mot transportetatene, Nasjonal Transportplan 2022-33, departementer, Storting og regjering.

I arbeidet med «Status 2018 - Næringstransporter i Troms og Finnmark» er veitransportarbeidet for utvalgte næringer i Troms og Finnmark kvantitativt og kvalitativt vurdert. De utvalgte næringene er sjømat (fangst og havbruk), dagligvarer, landbruk, petroleum, mineraler og avfall.

- Rapporten understreker viktigheten av at det etableres et 10-årig nasjonalt opprustingsprogram for fylkesvegene, sier fylkesråd Ivar B. Prestbakmo (Sp), og fortsetter:

- Det vil være helt avgjørende for at nasjonen Norge skal kunne nyte godt av den enorme verdiskapingen og veksten som skjer og transporteres over fylkesveg. Regjering og Storting må gi fylkeskommunene økonomisk mulighet til å sørge for et framtidsrettet fylkesvegnett, det lar seg ikke gjøre med dagens økonomiske rammer, sier Prestbakmo.

Modulvogntogene er viktige for å øke lønnsomheten i næringslivet. Vogntogene ønskes inn på fylkesvegnettet og vi vil tilrettelegge for dette i samarbeid med staten.

- Verdiene som transporteres på våre fylkesveger er enormt viktige for nasjonen Norge. Tollvesenets arbeid for å rette opp nasjonal tollstatistikk er viktig fordi disse transportene oppstår nesten utelukkende langs fylkesvegnettet. Rett bemanning på tollstasjoner og belastning på Europavegene er med i dette bildet. Derfor vil vi berømme regionale tollmyndigheter som så langt har avdekket- og retter opp utførselssted for verdier på over 2 milliarder kroner bare over E45 Kivilompolo og for E8 Kilpisjärvi, sier fylkesråd Prestbakmo.

oversikt over veier med mest tungtrafikk

Hovedfunn i rapporten:

Transportstrømmene øker

Transportstrømmene på vegnettet i Troms øker både på riks- og fylkesvegnettet. Ikke overraskende går de største med regulære transporter langs E6 sør for Nordkjosbotn, rundt Tromsø og E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø.

Fylkesvegenes betydning øker

Rapporten understreker betydningen og nødvendigheten av et velfungerende fylkesvegnett, da store deler av transportstrømmene på riksveg, kommer fra fylkesvegnettet og er økende. Noen av de fylkesvegstrekningene med størst næringstransport i Troms er FV855/FV86 E6 (Buktamo) og Senja, FV866 og mellom E6 (Langslett) og Skjervøy (FV866), FV825 mellom E6 og Årstein (Gratangen), FV 861/862 Finnsnes – Senjahopen, FV851 E6- Sjøvegan, FV91 Fagernes – Olderdalen og FV83 Revsnes – Harstad og FV863 Tromsø- Hansnes.

Økning i dagligvaretransporten på vei

Transportarbeidet på vei økte fra 2016 til 2017. Næringen står for ca. 17 % av transportarbeidet i Troms og Finnmark i 2017. Lagerfunksjonene påvirker i stor grad transportarbeidet. To av landsdelens tre hovedlagre ligger i Tromsø kommune og ett i Narvik. Det er økende bruk av modulvogntog og inntransport over E8 Kilpisjärvi. Det kommer også store inntransporter med tog over Narvik.

Stabilt innen landbruk

Transportarbeidet i Troms og Finnmark er betydelig, men stabilt i hele perioden 2014-2017. Næringen sto for ca. 13 % av transportarbeidet på vei i Troms og Finnmark i 2017.

Økning i havbruksnæringens slakteriproduksjon og transportarbeid

Det er slakteriene som i størst grad påvirker veitransportarbeidet. Det ble slaktet mer laks i 2017 sammenlignet med 2016. Næringen (ex. fôr) sto for ca. 14 % av transportarbeidet på vei i Troms og Finnmark i 2017.
Omsetningsverdien i havbruksnæringen i Troms og Finnmark i overkant av 13.2 mrd. i 2017. Dette er 65,6 % mer enn i 2014.

Fangstnæringen med fortsatt økt veitransportarbeid

Fangstnæringen har marginalt redusert sine landinger de siste 2 årene, men transportarbeidet på vei har økt.
Næringen sto for ca. 11 % av transportarbeidet på vei i Troms og Finnmark i 2017 (ÅDT(V) 112). Store deler av fangstnæringens transporter skjer med båt (48%). Omsetningsverdien for rund fisk landet i Troms og Finnmark ca. 7,4 mrd. Dette er 53 % mer enn i 2014.

Mineraler, reduksjon fra 2016

Mineralnæringen er i stor grad prosjekt-/anleggsstyrt. Dette kan gi store variasjoner i veitransportarbeidet. Transportene fra mineralnæringen økte fra 2014 til 2016, men ble redusert fra 2016 til 2017. Transportarbeidet fra mineralnæringen er betydelig.
Næringen sto for nærmere 17 % av transportarbeidet på vei i Troms og Finnmark i 2017. Transportene er ofte korte, og relatert til lokale grus- og pukkforekomster.

Petroleumsdistribusjon – relativt stabil

Innen petroleum har utviklingen gått mot store sentraldepoter, der flere oljeselskap tar ut drivstoff fra samme depot/tankanlegg. Petroleumsdistribusjon til bensinstasjoner, flyplasser og næringsliv sto for ca. 12 % av transportarbeidet i Troms og Finnmark i 2017.

Mer lokal avfallsgjenvinning og mindre veitransport

I Troms og Finnmark blir nærmere 40 % av avfallet gjenvunnet eller bearbeidet innenfor fylkesgrensene. Ca. 25 % går til fjernvarmeanlegg i Sverige, noe som er mindre enn tidligere år. Veitransportarbeidet knyttet ble redusert fra 2016 til 2017.Avfallsnæringen i Troms og Finnmark sto for over 13 % av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene i 2017.

Eksportrettet næringsliv med markeder i sør

Store deler av næringslivet i Troms og Finnmark er eksportrettet og markedene er i sør. Dette fører til at nord-sør transporter dominerer transportbildet. Dette gjelder bl.a. sjømatnæringen. Dette fører til stor trafikk på deler av E6, E8 og E45.

Grenseovergangene mot utlandet

Grenseovergangene Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (E45) har størst trafikk. Det er de eneste døgnåpne grensestasjonene i Nord-Norge.

Trafikken mellom Troms og Finnmark er økende

I 2017 sto sjømatnæringen (havbruk, fangst, fôr og ensilasje) for 43% av transporten på E6 mellom Troms og Finnmark. Deretter følger dagligvarer, landbruk, petroleum og avfall. Trafikken i 2017 har økt sammenlignet med 2016.
Med de utbedringer som er foretatt, og foretas, på E6 mellom Troms og Finnmark kan man forvente økt trafikk på denne strekningen fremover.

Jernbane – mest over Narvik

Narvik er den dominerende jernbaneforbindelsen i nord, spesielt for bedrifter i Troms. Kiruna er en viktig forbindelse for Finnmark. Havbruksaktører i Finnmark forventer økt trafikk over Kiruna i 2018. Jernbanens regularitet og kapasitet i Narvik er bemerket av flere. Toget kunne vært benyttet i større grad ved bedre regularitet og flere avganger.

Undervurdert verdiskaping på over 2 milliarder kroner

Registreringsprosedyrene for utgående transporter over grensene undervurderer verdiskapningen i Nord-Norge, da transporter som går ut fra Troms og Finnmark kan registreres på andre opprinnelsesfylker.
Over de to stasjonene Kilpisjärvi og Kivilompolo antas det at undervurderingen kan ligge på over NOK 2 milliarder. Tollregion Nord-Norge gjennomfører statistiske opprettinger og har tatt et initiativ for å forbedre prosedyrene.

Modulvogntog

Bruken av modulvogntog øker, spesielt over E8 Kilpisjärvi. Det er et ønske om ytterligere å øke bruken av modulvogntog. Bruken begrenses av at bare deler av veinettet er åpnet for modulvogntog og at det er vinterbegrensninger på enkelte veier.