25 millioner kroner i mindreforbruk i fylkeskommunen

Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på omlag 25 millioner kroner i forhold til budsjett.

De største utgiftspostene i fylkeskommunen er kollektivtrafikk, vei og utdanning.

- I 2016 brukte Troms fylkeskommune drøyt 2,7 milliarder kroner på å yte tjenester til innbyggerne i Troms. 1,2 milliarder er brukt på å bygge, vedlikeholde og drifte veier samt å gi innbyggerne et kollektivtilbud i form av ferge, hurtigbåt og buss. 1,1 milliarder kroner er brukt på å gi ungdom videregående opplæring, oppsummerer fylkesråd for plan og økonomi, Gerd H. Kristiansen (Krf).

De fleste sektorene hadde et mindreforbruk i 2016. Størst bidrag til det positive resultatet kom likevel gjennom en høyere skatteinngang og en lavere netto rentekostnad enn budsjettert. Fylkestinget regulerte i desember opp skatteanslaget med 16 millioner kroner. Skatteoppgjøret viser en ytterligere merinntekt på 13 millioner. Netto rentekostnad er nær 10 millioner kroner lavere enn budsjettert.

Det største overforbruket kom på utdanningssektoren. Sektoren brukte nesten 14 millioner kroner mer enn budsjettert.

- Sektoren styrer under svært stramme rammer. Overforbruket utgjør 1,3 % av sektorens samlede ramme, noe som må ses på som et lite avvik. I den pressede økonomiske situasjonen fylkeskommunen er i, tas likevel ethvert avvik på alvor, og utdanningsetaten har satt i verk tiltak for å bedre den økonomiske kontrollen, sier fylkesråd Kristiansen.

I sum er fylkesråden godt fornøyd med det økonomiske resultatet for fjoråret. Netto driftsresultat ble nemlig også svært bra: 310 millioner kroner, noe som tilsvarer 4,8 prosent. Det har ikke vært så høyt siden 2010.

- Sektorene er vel kjent med de tøffe økonomiske utsiktene fylkeskommunen står overfor, og snur og vender på hver krone før de bruker den. Uten slik lojalitet til den samlede fylkeskommunale økonomien ville resultatet fort vært et annet.

Også fylkestinget har vist nødvendig måtehold i sine økonomiske disposisjoner.

- Gjennom to budsjettreguleringer i fjor høst satte fylkestinget av nær 90 millioner kroner til disposisjonsfondet. Sammen med årets regnskapsmessige mindreforbruk er det dermed bygget opp en rimelig buffer inn mot de kommende årenes kjente utfordringer, forteller Kristiansen.