Uttalelser fra marstinget

Melkeproduksjon i Troms, realisering av E8, nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom og ny granskning av Vassdalen-ulykka er temaene for de fire vedtatte uttalelsene

Her finner du hele protokollen for behandlinga av sak "3/16 Uttalelser".

Melkeproduksjon i Troms

Kumelkproduksjon i Troms er basert på 211 melkebruk med 4600 melkekyr som produserer ca. 30 millioner liter melk. Nedgangen i antall melkekyr og melkebruk har over noen år resultert i en produksjonsnedgang på ca 3 millioner liter melk. For Næringsmiddelindustrien er det dårlig økonomi i å ha for lite råstoff i forhold til produksjonskapasitet.

I 2024 skal alle melkebruk være løsdriftsfjøs. Omlegginga til løsdrift går sakte i Troms. I fylkets største landbrukskommune er det 62 kumelkbruk og bare tre av disse har løsdriftsfjøs.

Kravet om løsdrift gjør det vanskelig å gjennomføre generasjonsskifter og annen omsetning av melkebruk. Det er et krevende økonomisk løft å kjøpe gård og driftsapparat for flere millioner for så å gå rett til en investering på nytt løsdriftsfjøs. Nye løsdriftsfjøs bygges gjerne så store at det må tilleggsinvesteres i både dyr og jordarealer. I tillegg viser undersøkelser at sammenligningsbare driftsbygninger er ca 2 millioner kroner dyrere å bygge i nord enn i sør.

Årsaken til at omstillinga til løsdriftsfjøs i Troms går sakte er nok flere, men viktige grunner er topografi, eiendomsstruktur og lang tradisjon med kombinasjonsdrift med flere produksjoner og tilleggsnæringer.

Troms Fylkesting vil be landbruksministeren ta initiativ til en gjennomgang av løsdriftskravet for å se på mulige unntaksordninger og overgangsordninger. Det bør vurderes å la små melkebruk kunne fortsette med båsfjøs. Nyere båsfjøs bør kunne slites ut og at kravet om løsdrift først slår inn når det skal bygges nytt. I tillegg bør det bevilges større rammer til bruksutbygging.»

Må realisere E8 raskest mulig!

Troms Fylkesting mener Tromsø Kommune og Troms Fylkeskommune nå tverrpolitisk må gå sammen for å sikre realisering av ny innfartsvei til Tromsø gjennom Ramfjord raskest mulig.

Saken har vært aktuell i mange år nå og har vært til behandling i kommunestyret i Tromsø en rekke ganger med ulikt utfall.

Nå er E8 Ramfjorden i realiteten ute av nasjonal transportplan. Situasjonen er kritisk for hele prosjektet. Troms Fylkesting mener det viktigste nå for og i det hele tatt få på plass ny E8 inn til Tromsø er et tverrpolitisk samarbeid med vilje til å finne den beste og mest realistiske løsningen å få gjennomført.

I transportetatenes framlagte forslag til NTP 2018-2029 er det østre alternativet lagt bak i køen i ny Nasjonal Transportplan. Det grunnet en rekke utfordringer og usikkerhetsmomenter knyttet til det østre alternativet. Det er for det første ikke en ferdig reguleringsplan i området, og det er mange usikre momenter knyttet til prosjektet både med tanke på høye kostander og utfordringer til vannforsyning og grunnforhold i et svært bratt terreng.

Det vestre alternativet har i dag en reguleringsplan, trasèn er kortere, den er mye rimeligere og kost/nytte verdien er større enn i det østre alternativet noe som automatisk vil gjøre at prosjektet rykker frem i køen i Nasjonal Transportplan.

Troms Fylkeskommune mener vi må velge det alternativet som lar seg realisere raskest mulig. Høringsfristen til NTP er 1.juli og Troms Fylkesting ønsker å signalisere at vi ønsker det vestre alternativet.

Troms Fylkesting har som ambisjon at man i 2018 kan ta det første spadetaket for det vestre alternativet, med et stort tverrpolitisk flertall bak seg.

Regjeringen har sagt at den skal vektlegge lokale vurderinger. E-8 er en innfartsvei for en stor region og er viktig for flere kommuner. Troms Fylkesting ber regjeringen prioritere en raskest mulig byggestart for Ny E-8 i Ramfjorden.

Støtte for oppretting av et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom

Ungdom har i dag ingen formell påvirkningsmulighet, på nasjonalt plan, foruten å engasjere seg i partipolitikk. Denne problemstillingen ble forsøkt løst i 2013 med prøveprosjektet «Ungdommens Storting» som falt igjennom etter kort tid, blant annet på grunn av ulike forventninger fra Stortinget og deltakende ungdom. Nå har 17 fylkeskommunale medvirkningsorgan for ungdom tatt initiativ til å opprette et arbeidsutvalg for opprettelse av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom, som skal gi ungdom nasjonal påvirkningsmulighet gjennom et formelt, partipolitisk uavhengig, organ2 .

Unge har mulighet til å engasjere seg i lokal og regional politikk gjennom kommunale og fylkeskommunale medvirkningsorgan for ungdom. Dette bør også være en mulighet på nasjonalt nivå, slik at ungdom som gruppe kan bli rådført i nasjonale saker. Slik vil man sikre at ungdom får samme demokratiske påvirkningsmulighet som andre demografiske grupper.

Seniorgruppen har mulighet til nasjonal påvirkning gjennom Statens seniorråd som har vært et rådgivende organ siden 1970. Ungdom burde få den samme muligheten til uttale seg i nasjonale saker som er relevante for dem som gruppe. Til forskjell fra de eldre, så har ikke det yngste sjiktet i ungdomsgruppen stemmerett, følgelig har de kun formell 7 påvirkningsmulighet gjennom politiske verv. I likhet med Statens seniorråd burde et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom bli et hørings- og rådgivende organ for nasjonale myndigheter. Organet har i tillegg mulighet til å holde oppsyn med regionale og lokale medvirkningsorgan for ungdom, og bistå med både opprettelse og opprettholdelse av disse. En samling av eksisterende fylkeskommunale råd har allerede begynt å arbeide for opprettelse av fylkeskommunale medvirkningsorgan for ungdom, i fylkene som mangler dette i dag.

Et nasjonalt medvirkningsorgan vil i praksis være et talerør for hele den norske ungdomsgruppen inn mot nasjonale myndigheter. På grunn av sin demokratiske oppbygning er ungdomsråd en politisk plattform med bred forankring og representativitet. De 17 fylkeskommunale medvirkningsorganene for ungdom jobber for opprettingen av et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom.
- Det opprettes et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom på nasjonalt nivå.
- Det skal lovfestes et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom.
- Medvirkningsorganet skal likestilles med Statlig seniorråd ved at organet etableres som et nasjonalt rådgivnings- og høringsorgan for, og av, Stortinget og Regjering.
- Medvirkningsorganet skal utstedes et mandat til å uttale seg i saker som angår ungdom, samt uttale seg i saker rådet selv synes er relevant.
- Medvirkningsorganet skal få økonomisk og administrativ støtte fra Staten.»

Ny granskning av Vassdalen-ulykken

Vassdalen-ulykken er den verste ulykken det norske forsvaret har opplevd i fredstid. Et kompani med ingeniørsoldater skulle bygge en trasé for beltevogner fra Bjerkvik til Salangsdalen.

Et snøskred som var omtrent 100 meter bredt tok med seg 31 soldater og tre beltevogner. 16 soldater omkom i ulykken, som førte til massiv kritikk mot Forsvaret. Det ble pekt på at Vassdalen var et kjent skredområde, og eksperter mente at forholdene tilsa at Forsvaret skulle ha trukket mannskapene ut av Vassdalen før ulykken skjedde.

Pårørende og flere av soldatene har nå, 30 år etter ulykken, bedt om at det må gjennomføres en ny granskning fordi de mener at opplysninger om hendelsesforløpet er holdt tilbake. Det er også kommet frem at mange sliter med senskader etter å ha vært direkte berørt av raset eller redningsaksjonen.

Kravet om ny granskning har nå også fått støtte av daværende sjef for Brigaden Nord-Norge.
Ulykken har ført til nye og mer omfattende sikkerhetsrutiner for vinterøvelser, og øvelser i rasutsatte områder.

Troms fylkesting mener at det er i allmennhetens interesse å få vite om det er hold i de alvorlige påstander om at opplysninger ble hold skjult i den første granskningen. Dette også for å ta lærdom av denne tragiske ulykken og forebygge at slike hendelser skal skje igjen.
Fylkestinget i Troms ber derfor sentrale myndigheter vurdere å opprette en ny og uavhengig granskning av ulykken i Vassdalen