Troms-dokumentet for styrking av Forsvaret

• En tverrpolitisk konstellasjon i Troms la i dag fram et kraftfullt innspill i debatten om videre utvikling av Forsvaret. Det oversendes Stortingets utenriks- og forsvarskomité denne uke.
• Bak ’Troms-dokumentet’ står lederen for Troms fylkesråd, ordførerne i forsvarskommunene Bardu, Harstad, Målselv og Sørreisa, og lederne for Midt-Troms og Sør-Troms regionråd.
• Med ’Troms-dokumentet’ har politiske ledere i Troms, både fra regjeringspartiet Høyre og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samlet seg om felles standpunkt.
• Med dette søker et bredt politisk miljø i forsvarsfylket Troms å påvirke både regjeringen og opposisjonen, som før november må finne et forsvarsforlik for å sikre flertall i Stortinget.

Utgangspunkt for innspillet:

– Nordområdene er Norges strategiske hovedområde og sikkerhetspolitiske prioritet nummer én.
– Nordområdene er den del av Norge hvor en eventuell militær konflikt mest sannsynlig vil skje.
– Stortinget skal i høst ta stilling til regjeringens foreslåtte langtidsplan for utvikling av Forsvaret.
– Regjeringens forslag til langtidsplan bidrar ikke i ett og alt til å styrke forsvaret i nordområdene.

Tilnærming til løsningene:

– Norge som nasjon kan best forsvares i og fra Nord-Norge, med Troms+ som naturlig tyngdepunkt.
– Norge som stat må bygge opp en troverdig terskel ved ytterligere å styrke Forsvaret, mest i nord.
– Tyngdepunktet for militær styrkeproduksjon og fellesoperativ kampkraft er forsvarsregion Troms.
– Forsvaret bør styrkes innen – og fra Troms+: Forsvarskommunene i Troms og nordlige Nordland.
– Forsvaret av Norge er avhengig av alliert forsterkning ved alvorlig krise og krig, særlig i nord.
– Norge trenger omfattende alliert trening i nord, også for større tilstedeværelse i nordområdene.

Hovedpunkter i dokumentet:

– Forsvaret av hele Norge svekkes hvis forsvarsevnen – kampkraften – i nordområdene svekkes
– Forsvaret i Nord-Norge blir på flere områder svekket ved vedtak av regjeringens langtidsforslag.
· Forsvaret må beholdes i nord: Kapasiteter kan ikke avvikles eller flyttes fra Nord- til Sør-Norge.
· Forsvaret må styrkes i nord: Forsvarsevnen i nord styrkes med tydelig satsing på landforsvaret.
· Forsvaret må utvides i nord: Tilstedeværelsen i nord styrkes ved flytting av elementer fra sør.
· Forsvaret må utvikles i nord: Terskelforsvaret i nord styrkes med økt alliert trening og øving.

Enkeltsaker:

Landforsvaret:

Regjeringen foreslår å utsette vedtatte materiellinvesteringer for fortsatt modernisering av Hæren.
Troms-dokumentet fastslår uten forbehold at investeringene må fortsette som vedtatt, uten utsettelse. Ytterligere forsinket anskaffelse av kritiske kapasiteter som kampluftvern og artilleri, og påkrevd opp-gradering av Leopard stridsvogn, vil på en uakseptabel måte svekke Norges forsvarsevne, og skape uønsket usikkerhet om landmaktens framtid.
Landmakten er og blir tyngdepunktet i det krigsforebyggende terskelforsvaret, for en troverdig terri-toriell terskel. Den må styrkes som forutsatt – og anbefalt av Forsvarssjefen. Også hans anbefaling om å etablere en mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen i Vest-Finnmark må følges.

Luftforsvaret:

Regjeringen foreslår å flytte 339 skvadron – og dets Bell 412-helikoptre for Hæren – til Rygge.
Troms-dokumentet fastslår at Hæren uten opphold må ha den dedikerte helikopterstøtte Stortinget har forutsatt, til tross for at dette ikke er anbefalt av Forsvarssjefen. Evne til vertikal forflytning er avgjørende for Hærens mobilitet og Forsvarets reaksjonsevne i nord. Den operative rollen til helikopter i Hæren synes fundamentalt misforstått – både på militært og politisk hold.
Helikopter må inngå i den løpende trening og øving av landstyrkene i Troms. Samvirke i fredstid er avgjørende for operativ evne i krigstid. Evnen forsterkes ved ett styrket helikopterfaglig miljø – ved Forsvarets hovedbasen for helikopter etablert på Bardufoss, som uten tvil må videreføres.

Kystforsvaret:

Regjeringen foreslår å nedlegge blant annet Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet
Troms-dokumentet konstaterer at Norge er en kyststat som av flere grunner åpenbart trenger et fortsatt forsvar av kysten – et kystforsvar. Det trengs for å skape trygghet ved kysten, bidra til et nasjonalt situasjonsbilde og et sikkert mottak av allierte styrker. Planlagt nedlegging av radarkjede og kystkorvetter vil på lengre sikt ytterligere svekke forsvaret av og ved kysten.
Kystjegerne må videreføres som en reaksjonssterk og tilstedeværende kapasitet i regionen, bl.a. for rask innsetting i Finnmark, innsats mot eventuell hybridkrigføring – og for bistand ved terror-anslag. Likeledes videreføres Sjøheimevernet for å styrke nasjonal evne til å sikre alliert mottak.

Alliert trening:

Regjeringen foreslår å nedlegge det av Stortinget dedikerte Alliert treningssenter ved Åsegarden.
Troms-dokumentet påviser at dette er basert på villedende økonomiske beregninger, og verken på fagmilitære vurderinger eller brukernes interesser. Nedlegging er en logisk feilslutning alle den tid regjeringen så sterkt ønsker å styrke alliert trening i Norge. Åsegarden står for ca. 80 prosent av den allierte vintertreningen i Norge, og det foreligger ikke realistiske alternativer.
Åsegarden må videreføres og forsterkes som øremerket tilbud til allierte styrker. Det er i Norges klare egeninteresse, og vil – til en svært lav kostnad – bidra til økt alliert evne og vilje til unn-setning, og til en løpende alliert tilstedeværelse i nordområdene, som bidrar til avskrekking.

Annet:

Det er faglig mest fornuftig at Luftforsvarets programmeringssenter på Mågerø legges til Sørreisa.
Forsvarskulturen må utnyttes for økt forsvarsvilje, og Forsvarets musikk kan ikke svekkes ytterligere.
Det er sterkt behov for å styrke logistikkfunksjonene i nord, som en forutsetning for bedre beredskap.