Styrk forvaret i nord – for forsvar av Norge

Norge kan best forsvares i nord – og fra nord. Derfor må Forsvaret styrkes spesielt i nord. Det er det sterke hovedbudskapet i Tromsdokumentet som ble offentliggjort onsdag. Der går en gruppe politikere fra både regjerings- og opposisjonspartier i Troms inn for en klar forsterking av den krigsforebyggende terskelen i nord.

Tromspolitikerne går mot flytting av kapasiteter fra Nord- til Sør-Norge, og peker på at det heller bør flyttes mer til nord – der den militære trusselen utvilsomt er størst.

Tromsdokumentet er utarbeidet som et innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité, for å påvirke den pågående behandling av regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 151 S). Dokumentet er utarbeidet og signert av lederen for Troms fylkesråd, ordførerne i forsvarskommunene Bardu, Harstad, Målselv og Sørreisa, og lederne for Midt-Troms og Sør-Troms regionråd.

Politisk forlik

– Med Tromsdokumentet har vi, ordførere fra flere partier i forsvarsfylket Troms, vist at det er fullt mulig å oppnå det brede politiske forliket som Arbeiderpartiet har invitert til og som Høyre både trenger og ønsker, fastslår ordfører i Målselv, Nils Foshaug (Ap). Han har ledet arbeidet med dokumentet.

Prosessen på Stortinget vil bli krevende, og det har den selvsagt også vært i Troms.

– Vi har hatt en svært god prosess, forteller Foshaug.

– Nøkkelen til å skape tverrpolitisk enighet er den samme som på Stortinget: En må sette landet, nasjonen, først. Når målet er å skape et best mulig forsvar med de ressurser vi har, må nasjonal forsvarsevne settes først, langt foran distriktspolitikk. Og da har vi i Troms den fordelen at det utvilsomt er herfra hele Norge best kan forsvares. Det er her vi må bygge forsvarsevne, styrke terskelforsvaret.

Derfor, mener Tromspolitikerne, må det bli slutt på å flytte militære kapasiteter fra Nord-Norge til Sør-Norge, eller nedlegge avdelinger i nord. Det må ikke komme på tale å utsette anskaffelser som er vedtatt, og som er kritisk viktig, særlig for å styrke et allerede sterkt svekket landforsvar.

– Det er gode og fornuftige synspunkter og forslag vi kommer med, argumenterer Nils Foshaug.

– Heller enn å måtte forsvare å holde på baser og avdelinger i nord, må vi begynne å diskutere hvordan vi kan styrke forsvarsevnen med å flytte mer fra sør til nord. Vi har skissert hvordan et forsvar anno 202X kan tenkes utplassert, og hvor Forsvaret er styrket – i nord. Det vil gi bedre forsvarsevne, og et godt politisk signal om vilje til å forsvare landet. Dét er verken opprustning eller aggresjon, men en tilstedeværelse som gir avskrekking, kombinert med beroligelse.

Politisk realisme

Troms-dokumentet går på ingen måte i strupen på regjeringen og dens forslag til langtidsplan. Troms-politikerne ser mye bra både i den og i Forsvarssjefens fagmilitære råd, som proposisjonen bygger på. Men de markerer klar uenighet med både Forsvarssjefen og regjeringen på enkeltsaker som de mener vil svekke Forsvaret i Tromsregionen, og dermed: Forsvaret av Norge.

– Vi har et nordområdeperspektiv, og vi tar utgangspunkt i at en militær konflikt på norsk territorium mest sannsynlig vil finne sted i nord, forklarer leder for Midt-Troms regionråd, Geir Inge Sivertsen (H).

Han er også leder for Troms Høyre, og sitter i Høyres sentralstyre. Men er like fullt klar på at enkelte forslag i regjeringens forslag ikke er den beste for forsvaret av Norge.

– Det er ikke sikkerhetspolitisk militært fornuftig å svekke landmakten ved å utsette investeringer for moderniseringer av Hæren, eller å frata Brigade Nord dens taktiske helikopterstøtte ved å flytte 339 skvadron og samle dens Bell-helikoptre i Sør-Norge, selv om det er behov for å styrke både spesialstyrkene og terrorberedskapen, framholder Sivertsen.

Han deler heller ikke regjeringens forslag om å legge ned Kystjegerkommandoen og Åsegarden som alliert treningssenter.

– Det er alltid en vanskelig avveining mellom operative behov og økonomiske rammer. Vi mener reelle operative behov må avklares først, for så å realitetstilpasses rammene. Vi har i vårt arbeid ikke hatt mulighet til fullt ut å kostnadsberegne alle endringsforslag, men de fleste er innenfor det som er lagt fram av regjeringen; andre er mindre kostnader.

Tromsdokumentet peker på at flere kalkyler i framlagte forslag er grovt misvisende, eksempelvis at de kostnader som er lagt til grunn som argument for nedlegging av Åsegarden er ti ganger høyere enn de reelle, nødvendige. Tromspolitikerne er også åpne for andre driftsmodeller for det allierte treningssenteret, med større offentlig–privat samarbeid.

– Vi er svært bevisste på at våre forslag må være militært forsvarlige og økonomisk realistiske. Ingen er tjent med luftslott, alle er tjent med et sterkt forsvar som faktisk kan finansieres. Vi har kommet med innspill som vil gi Norge et enda bedre forsvar, med økt kampkraft og bedre bærekraft, avslutter Geir Inge Sivertsen.

Politisk kamp

– Med Troms-dokumentet har vi en god plattform, fastslår leder i Fylkesrådet, Cecilie Myrseth (Ap).

– Den skal vi først bruke i den politiske kampen på Stortinget, til ny langtidsplan er på plass. Det må finnes forlik på Stortinget, og da må det forhandles. Vi har spilt en rekke gode løsninger som kan danne grunnlag for et sentralt forlik.

Dernest mener Myrseth at debatten om det langsiktige utviklingen av Forsvaret må fortsette uten opphør. Vi har lansert en del framoverlente ideer i Tromsdokumentet, som det ikke er rom for å ta inn i denne runden. Men det kommer snart en ny – og vi er klare!