Politisk kamp om Forsvaret

Forsvarsfylket Troms har nå fremmet sin krystallklare synspunkt etter at Forsvarssjefen presentert sine anbefalinger i fjor høst og regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan før ferien. I høst skal Stortinget behandle forslaget, høre ulike aktører – og vedta en plan. Det nye Tromsdokument er et tungt innspill i en tøff kamp om framtidas forsvar: Forslag om bedre kampkraft – og om å forsvare Norge fra nord.

Tromsdokumentet har både faglig og politisk tyngde.

– Når politiske ledere fra både opposisjonen og regjeringspartiet Høyre, med solid forankring i flere partier, har klart å enes med så tydelige standpunkt, da vil det ikke være mulig for nasjonalforsamlingen å overse våre innspill, fastslår fylkesrådsleder Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet.

Bak Tromsdokumentet står også ordførerne i de fire forsvarskommunene Bardu, Harstad, Målselv og Sørreisa (tre fra Arbeiderpartiet og én fra Senterpartiet) og lederne fra regionrådene i Midt-Troms og Sør-Troms (begge fra Høyre).

Politisk mobilisering

– Ja, vi mobiliserer for en har politisk kamp, bekrefter Myrseth. – Vi mobiliserer til forsvar av Forsvaret, for en styring av Forsvaret, og for en styrking av Forsvaret spesielt i nordområdene. Dette er ikke distriktspolitikk, det er i høyeste grad nasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, fastslår fylkesrådslederen. – Det er her i nord usikkerheten er størst, hvor det er mest sannsynlig at en militær konflikt på norsk territorium vil kunne komme. Da er det selvsagt at forsvarsterskelen må være sterkest i nord, med økt norsk og alliert tilstedeværelse og aktivitet.

Fylkesrådslederen registrerer at flere nå spiller det distriktspolitiske kortet, dels i forsøk på å spille det samlede Troms ut over sidelinja, dels ved selv å slåss for lokalisering i eget fylke.

– Det er nå en gang slik at Troms er selve forsvarsfylket, og at både fagmilitære råd og politiske beslutninger i årevis har valgt å styrke Forsvaret i denne landsdelen, inklusive i vårt fylke. Det er noe vi ønsker velkommen, fordi det gir økt sikkerhet for oss i nord, og best mulig sikkerhetspolitisk trygghet for hele landet.

– Politikk handler noen ganger om å kjempe mot vindmøller, mot overmakta, erkjenner ordfører i Målselv, Nils Foshaug (Ap), som har ledet arbeidet med Tromsdokumentet.

– Nå har vi gått tungt inn i flere av forslagene og argumentene, og påpekt faktiske feil og misvisende informasjon. Det kan vi ikke leve med når så mye står på spill for landets sikkerhet.

– Det er ikke noe galt i politisk mobilisering, det er en del av demokratiet, fastslår Geir Inge Sivertsen (H), leder for Midt-Troms regionråd. – Her har vi vektige argumenter for at deler av forslaget min egen regjering har fremmet ikke i ett og alt er de beste. Da må vi i fellesskap se til at nasjonalforsamlingen til slutt vedtar en best mulig, helhetlig plan som styrker forsvaret av hele landet. Vi er tydelige på at Norge best kan forsvares i og fra nord.

Nils Foshaug vil ikke gå inn i noen distriktkamp, men sier at det selvsagt ikke er mulig å overse at mye forsøkes samlet på Rygge, i strid med Stortingets intensjoner da den i 2012 la ned Rygge som flystasjon.

– Ja, vil ser at Rygge-miljøet har mobilisert godt, men ser ikke at argumentene holder, eksempelvis for å ta imot 339 skvadron og samle Hærens helikoptre der. At det ikke er ønskelig er noe også LOs nestleder og forsvarspolitiske talsmann Tor-Arne Solbakken for lengst har uttalt. Det er prisverdig, også fordi Solbakken selv er fra Rygge.

Politisk status

Arbeiderpartipolitikeren Foshaug understreker hvor viktig det er med brede politiske forlik. Han har derfor lagt stor vekt på at Tromsdokumentet ikke skal være noe angrep på regjeringen, men et konstruktivt, tverrpolitisk innspill til en enda bedre langtidsplan.

I forhold til Forsvarssjefens fagmilitære råd synes én sak vunnet, sett fra et Troms-perspektiv: Forsvarets musikkorps Nord-Norge (FMKN) er av regjeringen foreslått videreført. Det setter Harstad-ordfører Marianne Bremnes (Ap) stor pris på. Korpset holder til i festspillbyen.

– Men det er bare en halv seier om vi berger FMKN, mener hun.

Det er fortsatt to korps som er foreslått nedlagt, og både omfanget og funksjonen til Forsvarets musikk er foreslått redusert.

– Vi trenger en økt forståelse for forsvarskulturens betydning for å skape forsvarsvilje, og da trenger vi et forsvarsmusikk som skal samspille med sivilsamfunnet. Her foreslår regjeringen et historisk brudd som vi vil kjempe mot.

Fortsatt gjenstår de tunge sakene, men politikerne bak Tromsdokumentet mener det er mange positive signaler – fra både regjeringshold og opposisjonspartier – for flere svært viktige saker av stor betydning for forsvaret av Norge, fra nord.

Til disse hører særlig at vedtatte investeringer i modernisering av Hæren ikke kan utsettes, og 339 skvadron med Hærens helikoptre ikke kan flyttes fra Bardufoss til Rygge. Det er også signaler om vilje til å videreføre Kystjegerkommandoen og Alliert treningssenter i Åsegarden. Alle disse har en helt utvilsom nasjonal forsvarsverdi.

– En verdi som blir desto større ved at kapasitetene og basene ligger der de ligger, fastslår Cecilie Myrseth; – i nordområdene.