Arktiske muligheter for å styrke Forsvaret

Norge har unike arktiske fortrinn – også militært. Nordområdene er et sikkerhetspolitisk utsatt område, men også fremragende for militær trening og øving. Økt aktivitet i nord vil bidra til den krigsforebyggende terskelen og til stabilitet, fastslår Tromsdokumentet, som er lagt fram av politikere fra både regjerings- og opposisjonspartier i forsvarsfylket Troms.

Troms-dokumentet foreslår å styrke forsvaret av Norge gjennom økt aktivitet, blant annet ved etablering av flere allierte, arktiske utviklings- og eksperimenteringssentra i nord.

Troms-dokumentet, som ble presentert i Tromsø fredag, har alliert aktivitet i Arktis som en av de sentrale forutsetninger for forsvaret av Norge. Det fagmilitært forankrede, politiske dokumentet er utarbeidet som innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité, i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren. Det er utarbeidet og signert av lederen for Troms fylkesråd, og av ordførerne i forsvarskommunene Bardu, Harstad, Målselv og Sørreisa, og lederne for Midt-Troms og Sør-Troms regionråd.

Arktiske fortrinn

– Alliert tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene er en styrke for Norge, og for Alliansen, framholder leder for Sør-Troms regionråd, Dag Sigurd Brustind (H).

Ibestad-ordføreren har bakgrunn som offiser, og har god innsikt i den militære verdien av det arktiske Norge, både som strategisk område og som et fremragende område for trening og øving.

– Vi hører stadig også utenlandske offiserer som sier at den soldat og de avdelinger som mestrer de svært krevende arktiske forholdene, de klarer seg hvor det skal være.

Tromsdokumentet fastslår at Norge i nord har de beste forhold for fellesoperativ trening og øving i hele Europa: Muligheter for elementer fra alle forsvarsgrener til å trene hver for seg og sammen, i ett geografisk område, inklusive skarpskyting med alle våpen. Når dette i tillegg kan skje under særs utfordrende klimatiske og topografiske forhold, gir det uforlignelige fortrinn. Som Norge, mener Troms-politikerne, i for liten grad har utnyttet rent militært, og enda mindre i en bredere, forsvars- og næringspolitisk sammenheng. Derfor foreslår de i Tromsdokumentet et visjonært, offensivt grep:

Arktiske muligheter

– Vi må tørre å tenke mer framoverlent, både i Troms og Norge, både politisk og militært, mener ordfører i Målselv, Nils Foshaug (Ap). Han har ledet arbeidet med Tromsdokumentet, som tar til orde for en mer offensiv tilnærming til de arktiske områdene som en ressurs også for utvikling av forsvarsevne – og som derved også vil bidra til økonomisk verdiskaping.

– Vi har fremragende kompetansemiljøer i nord, både i Forsvaret og sivilt. Den må kunne utnyttes for regional verdiskaping og nasjonal forsvarsevne. Det er enda mer kompetanse i andre deler av Norge, og hos våre allierte. Hvorfor ikke samle de beste kreftene i forsvarsområde Troms? For å eksperimentere og utvikle nye løsninger ved bruk av de unike arktiske fortrinnene? spør Foshaug.

Tromsdokumentet skisserer en klynge med allierte og arktiske såkalte Centers of Excellence, kompetanse- og eksperimenteringssentra for utvikling av nye løsninger. De er foreslått å kunne innrettes mot landoperasjoner og vinterkrig, så vel som luft- og kystoperasjoner og logistikk.

– Det er for lite forskning og utvikling innafor Forsvaret i nord, og for lite samarbeid mellom Forsvaret, næringslivet og akademiske miljøer, med utspring i det arktiske mulighetene, mener ordfører i Bardu, Toralf Heimdal (Sp).

Bardu kommune arbeider også med et eget konsept, Innovasjonsbase Nord, som henger godt sammen med tenkingen i Tromsdokumentet, og som også er omtalt der.

- Vi ser at vi har et svært avansert fagmiljø i Brigade Nord på Setermoen. Vi har også et svært godt miljø på Skjold, og et anerkjent luftmiljø på Bardufoss. Dette må vi kunne utnytte bedre, på flere vis. Det er en oppgave for oss i fylket, men like mye for nasjonen – fordi dette bidrar til økt forsvarsevne for hele landet.

Alliert trening

Alle former for nasjonal og alliert tilstedeværelse i nord bidrar til forsvarsevnen og til å bygge den krigsforebyggende terskelen. Flere land har sett verdien av å trene i arktiske områder, og kommer tilbake år etter år.

– Forvaret av Norge er bygd på Nato-medlemskapet, og på at vi skal få alliert unnsetning ved en alvorlig krise og krig, påpeker Harstad-ordfører Marianne Bremnes (Ap).

Flere allierte driver hver vinter trening i Troms, både i innlandet og ved kysten. Særlig britene trener hvert år trening med helikopter på Bardufoss, og både britiske og nederlandske marineinfanterister trener ved Alliert treningssenter i Åsegarden. Bare her trener et par tusen soldater hver vinter.

– Så lenge vi er avhengige av alliert forsterkning, er vi også avhengig av at de som skal komme oss til unnsetning er best mulig trent, før de kommer, mener Marianne Bremnes.

– Derfor er det en meningsløs logisk brist i forslaget om å legge ned Åsegarden, som står for ca. 80 prosent av soldatene som kommer til Alliert treningssenter. Nedlegging kunne aksepteres hvis det fantes minst like gode alternativ – og som var ønsket av brukerne. Det er ikke tilfellet.