Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Troms fylkeskommune gjennomførte georadarundersøkelser på ti ulike områder langs Hålogalandsveien og andre interessante områder i Sør-Troms i august 2017. Vi var interessert i å se hvordan undersøkelser med georadar (GPR) ville fungere i jordsmonnet her nord. Etter å ha sett på datafangsten, ser vi at metoden gir spennende resultater!

Har funnet ukjente arkeologiske strukturer

Dette gir ny kunnskap om arkeologiske kulturminner som skjuler seg under bakken.

- Det er spesielt interessant med de tidligere ukjente arkeologiske strukturene som ble avdekt med hjelp av georadar. Eksempelvis har vi funnet rester av et to-skipet jernalderhus på Evenskjer, en gravhaug i Sørvika, et jernaldernaust på Bjarkøy, husrester på gårdshaugen på Saurbekken, og murrester på gårdshaugen på Trondenes, sier arkeolog Ragnhild Myrstad fra Troms fylkeskommune.

Dette supplerer arkeologenes kunnskap av det arkeologiske landskapet i de undersøkte områdene. Ved Rødskjær kunne de geofysiske undersøkelsene supplere arkeologenes feltarbeid. Her viste det seg at utbredelsen av kokegroper og stolpehull fortsetter også utenfor sjaktene som ble gravd i forbindelse med arkeologiske undersøkelser av reguleringsplanen for industriområdet på Rødskjær.

Bildet viser utgravning på Rødskjær. Foto: Manuel Gabler, NIKU

Resultatene av forskningsprosjektet «Arkeologi i veien»

Undersøkelsene er en del av forsknings- og utviklingsprosjektet «Arkeologi i veien?» som er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet og NIKU. Prosjektet omhandler bruk av fjernmålingsmetoder for registrering av arkeologiske kulturminner i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter. Det var viktig å få prøve ut metoden på ulike jordsmonn.

Formålet med prosjektet er å teste ut hvorvidt disse metodene kan supplere og eller erstatte noen av de tradisjonelle arkeologiske metodene som brukes til registrering av kulturminner.

- Tradisjonelle arkeologisk utgravninger og registreringer gjør direkte inngrep i grunnen, er tidskrevende og kostnadskrevende. Med hjelp av inngrepsfrie metodene som f.eks. Flybåren laserskanning og motoriserte geofysiske undersøkelsesmetoder har vi mulighet til å undersøke store områder raskt og effektivt og utarbeide et oversikt av mulige arkeologiske strukturer som skjuler seg under marken, sier arkeolog Manuel Gabler fra NIKU.

Nye metoder gir mer for pengene

Ved å benytte disse metodene kan arkeologene begrense områdene som skal sjaktes eller undersøkes på konvensjonell måte. I kombinasjon får arkeologene en mye bedre oversikt av arkeologisk landskapet enn om man får hvis man bruker bare en metode alene.

- På grunn av at prospekteringsmetoder er rimeligere enn tradisjonelle undersøkelser får man ofte mer kunnskap «Mer for penga rett og slett», mener Gabler.

Tester georadar i Nord-Norge

Prospektionsmetoder er avhengig av mange faktorer som jordforhold, fuktighet, geologi og kontrasten av de arkeologiske strukturene i forhold til deres omgivelser. Man ser ikke alle arkeologiske strukturer like bra i alle områder. Det var derfor viktig å teste motorisert georadar i nordnorsk landskap med sine utfordrende geologiske og arkeologiske forhold.

- Det motoriserte georadarsystemet som ble brukt for undersøkelser er av typen MIRA (Guideline Geo) og ble spesielt tilpasset for arkeologisk prospektering av Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology i Wien, sier Gabler.

Forskningsinstituttet er en partnerorganisasjon av NIKU og Vestfold fylkeskommune og det utviklete systemet er brukt med gode resultater av NIKU i forbindelse med forsknings- og store infrastrukturprosjekter i Norge siden 2010.

Positive resultater i ni av ti områder

Områdene som ble undersøkt i august 2017 i Nord Norge har tidligere blitt delvis arkeologisk undersøkt og viser spennende arkeologiske funn. Hensikten med denne delen av prosjektet «Arkeologi i veien?» var å samle dataene på lokaliteter med forskjellige geologiske og arkeologiske forhold i Nord-Norge.

- Resultatene var svært positive og i ni av ti områder kunne det identifiseres arkeologiske strukturer i georadardataene, sier Gabler.

- Metoden er også skånsom for kulturminnene, da vi får et bilde av hva som skjuler seg i undergrunnen uten å grave, sier Ragnhild Myrstad.

Prosjektet viser at arkeologiske strukturer ofte har en tilstrekkelig bra kontrast i de vanskelige geologiske forholdene i Nord-Norge, og at spesielt georadar fungerer bra for arkeologisk prospektering. Det åpner muligheter å bruke metoden også i framtiden for å kartlegge og forstå arkeologiske kulturminner bedre.