Flertallet i fylkestinget i Troms stemte for én region i nord.

Med det ble innstillinga fra fylkesordfører Knut Werner Hansen (Ap) stående.

Vedtaket er som følger:

1. Fylkestinget i Troms har behandlet sak om Prop 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.
   
   
2. Fylkestinget viser til vedtak i sak 11/15, 98/16 og sak 1/17, samt til vedtak i KS hovedstyre i sak 16/40 og uttalelse fra KS landsstyre (oktober 2016). Fylkestinget har i sak 98/16 stilt som ufravikelig krav at regionalt folkevalgt nivå tilføres makt og myndighet. De forventninger fylkestinget har til dette er ikke innfridd gjennom det som presenteres i Prop 84 S (2016-2017). Større regioner må få en betydelig større beslutningsmyndighet på områder som er viktig for regional utvikling. Fylkestinget forutsetter at Stortinget følger opp dette.
   
   
3. Den folkevalgte regionen må få en formell rolle i utvikling og implementering av nordområdepolitikken for å kunne sette premissene for utvikling i egen region. Gjennom den folkevalgte regionen må det satses på å bygge opp og forsterke kompetansemiljøene og engasjementet inn mot Barentssamarbeidet og arktiske spørsmål. Den folkevalgte regionen må forvalte regionale virkemidler for å hente ut vekstpotensialet i nordområdene.
   
   
4. Fylkestinget konstaterer at det ikke vil bli en kommunestruktur bestående av store regionkommuner. Denne erkjennelsen må legges til grunn når det gjelder oppgavefordeling mellom nivåene. Fylkestinget forutsetter at folkevalgte regioner beholder ansvar for viktige velferdstjenester som videregående opplæring, fagskoler, kollektivtransport og tannhelse. Fylkestinget forventer derfor at Stortinget avviser regjeringens forslag som innebærer at ansvar for tannhelse og på visse vilkår kollektivtransport, kan fjernes fra fylkeskommunen.
   
   
5. Fylkestinget kan ikke akseptere at Nord-Norge kommer på etterskudd i forhold til andre landsdeler i regionreformen, og forventer at Stortinget fatter vedtak om ny inndeling i Nord-Norge samtidig som for landet for øvrig.
   
   
6. Fylkestinget viser til at Regjeringen i Prop 84 S framstiller tre hovedalternativ for regioninndeling i Nord–Norge.
   A) Fylkestingets primære tilnærming er alternativ 1 – sammenslåing av de tre nordnorske fylkene.
   B) Subsidiært går fylkestinget inn for alternativ 3 – sammenslåing av Finnmark og Troms med grensejustering i sør, slik at framtidig grense går ved Tysfjord. En grense ved Tysfjord vil i sterkest grad sammenfalle med kriteriene for inndeling av regionalt folkevalgt nivå som er redegjort for i proposisjonens kapittel 3, og som Stortinget har sluttet seg til, jf Innst 377 S (2015-2016). Fylkestinget mener det eneste aktuelle alternativet til dette vil være fylkesgrensa som i dag, justert slik at grensa sammenfaller med grenser for nye sammenslåtte kommuner.
   C) Fylkestinget vil avvise alternativ 2 – sammenslåing av Troms/Nordland. Det foreligger ikke vedtak som støtter en slik strukturering av landsdelen. Dette ville gå på tvers av naturlige regioner innenfor samferdsel, kompetanse og helse, og det sammenfaller ikke med noen statlige inndelinger.
   D) Dersom det ikke er mulig å få til andre løsninger, tilrår fylkestinget en videreføring av tre fylker med grensejustering i sør, slik at framtidig grense mellom Nordland og Troms går ved Tysfjord.
   
   
7. Fylkestinget mener alle alternativer med deling av Troms fylke vil ha betydelig større negative enn positive konsekvenser, og det foreligger dermed ikke saklige grunner for slike endringer. Fylkestinget vil derfor avvise dette.
   - Kommunene i Nord-Troms har sterk tilknytning til det øvrige Troms og Tromsø. Det er lav dagpendling og ikke en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion over fylkesgrensa.
   - Kommunene i Sør-Troms hører tett sammen med det øvrige Troms, blant annet når det gjelder kompetanse, samferdsel, arbeidsmarked med videre. En eventuell flytting av fylkesgrensa nordover ville virke mot sin hensikt og forsterke samordningsutfordringer.
   
   
8. Fylkestinget forutsetter at statens regionale inndeling i størst mulig grad endres i samsvar med inndelingen i nye folkevalgte regioner. Dette gjelder blant annet statens vegvesen og andre regionale transportetater, fylkesmannsembetet, NVE, NAV med flere. Dette er viktig for de folkevalgte regionene sin samordningsoppgave i den regionale samfunnsplanleggingen, og det styrker fylkeskommunenes mulighet til å ivareta rollen som samfunnsutvikler.
   
   
9. Fylkesrådet bes arbeide videre opp mot Stortinget og regjeringen ut fra vedtaket i denne sak.

Se alle saksdokumentene her.

Høyres Ole-Johan Rødvei la fram forslag om å utsette behandlinga av saken, men ble nedstemt. Det ble også forslagene fra Høyre og Senterpartiet, og henholdsvis sammenslåing av de tre nordnorske fylkene og å beholde dagens tre fylker i nord. Rødts forslag om å opprettholde dagens tre fylker fikk heller ikke flertall.

Etter avstemminga fremmed representanten Rødvei mistillitsforslag mot det sittende fylkesrådet. Dette vil bli behandlet som egen sak under den ordinære fylkestingssamlinga i juni.