Tradisjonen tro, talte fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap) til fylkestinget da de møttes i desembersamlinga.

Her er hele talen:

Fylkesordfører!

Da vi tiltrådte i fjor, var landet i en uoversiktlig situasjon. Fallende oljepris og mennesker på flukt preget nyhetene. Det ga usikkerhet  for norsk økonomi og en utfordrende situasjon på grensa. Vi gjorde som Senja-dikteren Arvid Hanssen en gang skrev; vi heiste seil og ventet på vind.

For også fylkeskommunen hadde en rolle. Vi er eier av videregående skoler og tannklinikker. Vi behersket situasjonen. Troms unngikk også ledigheten som rammet Sør-Norge, særlig  på Vestlandet.

Slik er det fortsatt. Ledigheten vår er på rundt to prosent og blant landets laveste. Ofte  forklares det med en stor  offentlig sektor, men det handler også om noe mer:

• Forrige uke hørte vi at norsk sjømat  vil eksportere for 90 milliarder kroner i år – en økning  på vel 15 milliarder fra året før.
• Vi har hatt høye  torskepriser: Norsk hvitfisk satte eksportrekord  i februar med 1,3 milliarder kroner.
• Prisen på norsk laks har vært historisk  høy: I januar var en sløyet  og pakket laks på 4,5 kilo mer verdt enn et fat nordsjøolje.
• Reiselivet vårt vokser . Utenlandske gjestedøgn om vinteren er firedoblet  på få år, mest pga nordlyset.
• Nord-Norge er inne i en god  trend, og den fortsetter . Mye takket være nettopp sjømat og reiseliv, men også prosessindustri.

I Arbeiderpartiet pleier vi å si at vi må skape  for å dele. På mange måter ble 2016 året da Nord-Norge  skapte for å dele.

Vi må samtidig passe på at høye priser og eksportvekst gir ringvirkninger i flere arbeidsplasser og flere bedrifter i nord. Ressursbruken kommer kystbefolkningen vår til gode.

Fylkesordfører, selv om det går godt, har også vi utfordringer:

• Ved utgangen av november var det registrert 782 ledige stillinger i Troms. Hele 218  av disse er innen helse, pleie og omsorg. Vi mangler fagfolk!
• I oktober kunne Nordlys vise ny statistikk:  «Nå snur befolkningsutviklingen i nord». Det er økt  utflytting i alle  aldre: Unge, middelaldrende, eldre og innvandrere flytter ut  av landsdelen i større grad enn før.

Kjære kolleger, vi må gjøre som da situasjonen var uoversiktlig og usikker: Vi må  være beredt og bidra  med vårt.


For meg som fylkesrådsleder har det siste året vært preget av særlig  to store saker: Arbeidet med Tromsdokumentet  om Forsvaret og Regionreformen.

For å ta det første først:

Jeg er glad for Kystjegerkommandoen  i Harstad ikke blir nedlagt slik forsvarsministeren foreslo. Det blir et nytt luftvernbatteri i Artilleribataljonen  på Setermoen + mer bl.a. mer penger til heimevern. Også gleder vi oss over at Forsvarsmusikken  fortsatt blir i Harstad.

Samtidig er forliket om Forsvaret et kompromiss . Ingen partier har fått løsningene de helst ville ha, heller ikke vi. Særlig på Andøya er det dramatisk. Opptil 700  arbeidsplasser er ventet å forsvinne.

Tromsdokumentet har vært vårt hovedinstrument  og et tverrpolitisk  forsvarsforlik. Vårt hovedbudskap har vært at Norge  forsvares best i og fra nord. Eller sagt på en annen måte: Forsvaret vårt må  bygges ut framfor å bygges ned.

Arbeidet har vært krevende : Mye  stod på spill – og mye  måtte gjøres fort. Langtidsmeldingen kom sent og på Stortingets siste dag før ferien. Høringsfristen var kort, ja høringen var før Stortinget igjen var satt.

Underveis har det vært viktig å samle politisk kraft og legge et trykk på de mest strategiske stedene. Først overfor regjeringspartiene , støttepartiene, opposisjonen  og egne partier.  Senere overfor komiteen.

Dialogen  mellom LO og Tromsdokumentet har også vært viktig , noe deres prioriteringer viste.

I ettertid må vi som stod bak Tromsdokumentet være ærlige: Vi kom ikke  i mål med alt. Da tenker e selvsagt på Alliert treningssenter  Harstad og på luftvingen på Bardufoss . Der har jeg møtt folk som er glade  i jobben sin. De har kunnskap og stolthet, men enda viktigere: De står klare til innsats.

Nå går mange  en usikker tid i møte. Men det er viktig å si at merknadene fra stortingets behandling slår fast at ingen helikopter med tilhørende  miljø skal flyttes før  landmaktutredningen er ferdig.

Jeg vil takke forsvarsordførerne  fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men også regionrådene i Midt-Troms og Sør-Troms ledet av Høyre for et godt og konstruktivt  samarbeid.

Arbeidet med Tromsdokumentet har lært meg to  viktig ting: 1. Det finnes mye vilje og kraft til å finne sammen på kryss  av partigrenser i Troms. 2. Forsvaret i Troms har mange venner. De har ikke minst også gode venner i Venstre, KrF og Senterpartiet som har brukt mye energi på å arbeide med Tromsdokumentet som basis.

Én ting tar vi likevel med oss: Fra mitt parti har vi fått klar  melding om at Hæren skal  ha helikoptre i Indre Troms, altså egne helikopter som ikke er Kystvakta sine NH90.-helikoptre Det er forpliktende og det tar vi med oss når arbeidet med landmaktstudien starter.

Jeg håper også flere  får egne  partier med på å slå fast at Hæren trenger  egne dedikerte helikopter som skal  stå fast på Bardufoss.

Ærede fylkesting, forsvarskampen er ikke over. Troms treng at vi fortsetter å jobbe sammen!

Arbeidet med regionreformen er inne i en ny fase, etter at Finnmark trakk seg ut av prosessen og Nordland  ville inn i den.

Troms har hele  veien vært på tilbudssiden. Det har gitt mye alenegang. Men vi har også sagt at vi ikke lukker dørene for noen. Da er det klokt å si ja når noen vil snakke med oss. Forrige uke var vi i Bodø . Vi ønsker å lytte til hva Nordland har å si for og se om dette er noe som kan tjene våre  interesser.

Neste møte er 9. januar og vi burde stille med et åpent  sinn. Dersom det er verdt å gå videre med saken, så vil vi fortsette å involvere gruppelederne og tillitsvalgte. Jeg oppfordrer fylkestinget til å gi sin aksept til samtalene med Nordland. Hvis det skulle vise seg at dette ikke tjener Troms sine interesser, lar vi det være.

Arbeidet med regionreformen ville ikke ha vært mulig uten vår administrasjon. Jeg vil benytte anledningen til å si takk for deres lojalitet, profesjonalitet og kvalitet.

Ikke minst en takk til alle gruppelederne i fylkestinget som har deltatt i arbeidet på en meget konstruktiv måte. Det har gjort det enklere å være tydelig på Troms sine interesser.

Uansett hva som skjer, så både tror og håper jeg at samarbeidet mellom fylkene vil bli styrket.


Tromsø-forfatteren Cora Sandel skrev en gang at «Penger  er ikke alt, men det er nøkkel  til resten».

Kort oppsummert om 2016: Økonomien er stram , men under kontroll.

Økonomisk har året handlet om å være konservativ  i all pengebruk, vel vitende om utfordringene  som kommer i årene framover.

Det blir noen tøffe  år i økonomiplanperioden – hovedsalig på grunn av endringer  i inntektssystemet.

Det vil kreve  omstilling, et arbeid som fylkesrådet tar på største  alvor og vil gripe fatt i på nyåret. Det er et arbeid vi skal gjøre i tett dialog med organisasjonen vår og ikke minst med de tillitsvalgte. Da er jeg sikker på at vi skal finne gode  løsninger som vil være bærekraftig  på sikt.


Kampen mot  frafall er det viktigste  vi arbeider med.

I de videregående skolene har vi særlig  gjort tre grep:

• Vi gir fullføringsrett  for alle
• Vi har opprettet stillinger  som elev- og lærlingeombud og ett mobbeombud. Fylkesrådet  vil få ansettelsessaker på sitt bord rett over nyttår.
• Og vi har innført nye systematiske  tiltak mot frafall og for økt  gjennomføring

Nå går det rett vei: Tilstandsrapporten for videregående skole i Troms har jevn stigning. Flere fullfører og får bestått.

Å få frafallet ned  og antall lærlingplasser opp må fortsatt ha et sterkt fokus. Det er det viktigste  arbeidet vi gjør for framtida til fylket vårt.

Vi gjør også grep for våre samiske  elever. Allerede i mars, mens landet feirer 100-års jubileet for det første  samiske landsmøtet, fremmer vi en fylkestingsmelding om samisk  språkopplæring og kulturformidling . Det er en satsning  på det samiske som vi ser frem  til.

Midnattssola , nordlyset og lekne hvaler. Høye  tinder – dype  fjorder, byliv og bygdeliv. Kulturliv og folkeliv.

Våre opplevelsesnæringer blomstrer – og vi er med som utviklingsaktør. Blant annet som partner i Nordnorsk Reiseliv og reiselivsklyngen  Arena Lønnsomme Vinteropplevelser.

Vi er også med  for å gjøre sommersesongen  like lønnsom som vintersesongen. Her er et potensial vi bør utforske nærmere. La meg gi et eksempel:

Tromsø Jazzfestival flyttet  sitt arrangement fra vinteren til sommeren. Resultatet imponerer. Festivalen har femdoblet billettinntektene sammenliknet med 2015 og nær doblet  besøket.

Troms er også en betydelig  råvareprodusent. I 2015 ble det solgt 164.000 tonn laks verdt 5,9 milliarder kroner. Sammenlignet med for fire år tilbake er dette en kraftig vekst. I tonn utgjør det en økning på 64 prosent – i verdi  en økning på 43  prosent.

Innen marin  bioteknologi og bioprospektering  er det også vekst. Vi tror på havet og støtter  ringvirkningsanalyser for henholdsvis Fiskeri- og havbruksnæringen. Også har vi forventninger til klyngesamarbeidet, Sjømatklyngen  Senja.

Vi må derimot ha opp  FoU-intensiviteten i næringslivet . I dag er den under halvparten av landsgjennomsnittet. Det gjør næringslivet mer sårbar  for omstilling og innovasjon, men også for det grønne  skiftet.

Vi må også være en pådriver  for at regionale aktører finner  hverandre og drar i samme  retning. Slik at de kan tas opp i forsknings- og innovasjonsprogram, som EU-prosjektet Horisont 2020.

Som først  i landet starter Troms en handlingsplan  for kvensk språk og kultur. Nå gjør staten det samme. Vi blir flere som løfter og bærer for kvensk kultir.

På nyåret legger vi også frem en ny samarbeidsavtale med Sametinget. Regional bibliotekplan er sendt ut på høring og vi er fortsatt blant landets ivrigste bibliotekbrukere.

Å være kåret til beste friluftsfylke forplikter oss i Troms fylkeskommune. Skog, mark og fjell er ikke bare folkehelse, men en del  av vår kultur og identitet – enten det er for rekreasjon  eller for å skaffe mat. Dette er tråden i vår regionale plan for friluftsliv.

Troms har også hatt rekordstor  uttelling på spillemidler - totalt på 52 millioner kroner. Det er også  bra for folkehelsa.

Også på kulturfronten er det høy  aktivitet.

Noen viktige kulturhøydepunkter fra året som gikk:

•  Etablering  av Filmfond Nord
• Åpningen av nye Tvibit
• Reforhandling  av Nordnorsk kulturavtale
• Ny fribymusiker  er på plass i Harstad
• Kartleggingen  av kulturhistorisk landskap
• Og krigsminnelandskapet  i Storfjord med vern  av FRØY og Lyngenlinjen som bevis  på Nord-Norges strategiske betydning.

Så hvorfor satser vi så mye  på kultur? Fordi kultur er identitet, bolyst og næring . Det skjer noe når folk møtes. Det de skaper sammen gir liv og røre – enten det er på TIFF, på Riddu eller gjennom revy og idrett. Eller i bibliotekbussen.


Fylkesrådet sin ambisjon er at vi skal sette  dagsorden for den norske nordområdepolitikken. Vi skal skape kunnskap, aktivitet og økt  verdiskaping i nord!

I mars legger OECD frem en rapport om hvordan vi bedre  skal få til utvikling  i nord. Rapporten er bestilt av oss som er de nordligste  fylkene på Nordkalotten. Den vil bli et viktig instrument for EU sin politikk for nord  og Arktis.

Vi har fått smugtitta  i rapporten. Mer samarbeid mellom regionene og myndighetene er blant anbefalingene den gir.

Det sier meg at vi må knyte oss tettere  sammen, finne flere felles  prosjekter og snakke med felles  stemme der det er mulig  – både i Nord-Norge, men også på kryss av de arktiske grensene.

Fordi internasjonalt og regionalt samarbeid er lønnsomt.

Nordområdene skal ikke bare  være en råvareeksportør, men verdiskaper og kunnskapsleverandør. Stikkordene er:

• Sjømat
• Mineraler
• Petroleum
• Viten om klima og arktiske forhold

Dette krever en nordområdepolitikk som utvikles fra  nord, fra folket som bor  i nord. Vi må påvirke politikkutviklingen slik at den er bærekraftig og på våre premisser. Ellers mister den legitimitet.

Maria Utsi, som er ny direktør i Festspillene for Nord-Norge, uttalte når hun presenterte sitt første program at hun skulle bringe festivalen hjem. Det betød å vende blikket mer mot nord. Være de arktiske festspillene gjennom å vise frem kraften  og kvaliteten  i nord.

Det er spennende visjoner som er viktig for kulturen, men ikke minst for landsdelen og Norge som spydspiss i det urbane arktiske arbeidet, internasjonalt.

For som Utsi også sier så er det menneskene i Arktis som må være i fokus. Det er jeg enig i!

Norge trenger også Tromsø  som en spydspiss - med kunnskap, infrastruktur og sin status.

Det er viktig for hele fylket at Tromsø lykkes  som arktisk hovedstad. Fordi det åpner dører og markeder.

Jeg håper vi skal bidra til at arbeidet inkluderer hele fylket og ikke bare byen.

I oktober møtte det 300 mennesker opp og feiret at vi hadde opprustet  del 2 på FV 848 Hamran i Ibestad.

Samferdsel er viktig  for folk, og viktig for regional utvikling og vi kan se tilbake på et aktivt  år.

• Igangsetting av FV 866 Langbakken
• Overgang fra to til tre skift Arnøya -ferga som gir flere avganger for sjømatnæringa og bedrer bolyst
• Flere avganger for bussene i Tromsø (5% passasjervekst hittil i år)
• Økt antall avganger for bybussene i Harstad
• Planlagt skredsikring  Sifjordbotn/Røyrnesbotn (Torskenpakken)
• Forsterket samarbeid  i nord om «Kyst til marked»-strategien
• Fase I for gang og sykkelprosjekt i Fylkesvei 84 Sørreisa ble ferdig i november
• Sanntidssystem  for bussene i Harstad i løpet av første kvartal.

I dag går bussene oftere i Tromsø og Harstad. Det er bra for ungdom, folk – og miljøet.

Men fortsatt er etterslep et problem. Arbeidet fram mot Stortingets sluttbehandling av Nasjonal Transportplan blir derfor viktig, men også for sikre mer til skredsikring.


Det er viktig for oss å være en god arbeidsgiver og involvere de ansatte. Derfor har vi involvert fagforeningene i regionreformen, men også stilt oss positive til å innføre deres tipunktsliste mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Jeg håper fylkestinget stiller seg bak dette når vi skal behandle saken, og vil samtidig takke LO for initiativet.

I året som har gått, har vi også prøvd å dyrke dialogen og samhandlingen mellom posisjon og opposisjon. Takk for velvillighet til å finne løsninger, men også gode debatter. En god debatt gjør oss alle bedre.

Jeg håper vi alle kan se tilbake på et år der vi gjorde vårt beste for folkets beste. Jeg håper vi alle ser frem mot det nye året med samme innstilling.

Vi vil bli prøvd og testet på om vi har heist seil for vind.

Et eksempel: Vårt handlingsrom som utviklingsaktør er gjort mindre. De statlige virkemidlene for Troms er redusert fra 307 millioner kroner i 2013 til 88 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017 - altså et kutt på over 70 prosent.

Det må vi påpeke, men også spørre oss selv: Hvordan kan vi bruke pengene på en enda smartere måte? For folk, for utvikling og for Troms.

Så får vi ofte høre fra regjeringen at vi snakker Nord-Norge ned. Det vil jeg avvise på det sterkeste.

Vi snakker Nord-Norge opp fordi vi har trua på nord! Vi har lyst til å gjøre mer for å utvikle arbeidsplasser, næring, by og bygder.

Derfor må vi si ifra når utviklingsmidlene kuttes, når stillinger i Innovasjon Norge Arktis må kuttes og viktige samferdselsløft ikke oppfylles.



Dette er siste gangen vi møtes før jul.

Jeg håper dere alle får en fin julehøytid.

En takk til alle ansatte for arbeideidet og samarbeidet.

Takk alle dere for samarbeidet i året som gikk.

Takk for oppmerksomheten.