Her er hele talen fylkesrådsleder Willy Ørnebakk holdt i fylkestinget onsdag 13. desember:

Velkommen. Fylkesordfører, gode fylkesting.

Men mens vi venter på å gå i gang med å vaske gulvet og bære ved, så skjer det utrolig mye spennende på utrolig mange steder. Full aktivitet i hele fylket vårt, det er ildsjeler og skaperkraft tilstede i hver eneste by og i nesten hver eneste bygd. Troms er et livskraftig fylke, der folk ser fremover.

Jeg har vært politiker igjennom en del år nå. Jeg har satt ulike sider ved det livet vi lever her nord, og den tiden vi nå lever vi opplever jeg som ganske spesiell. Det fins en entusiasme og en utålmodighet der ute blant folk i fylket vårt, etter å gripe alle de mulighetene som både naturressursene og de menneskelige ressursene gir oss. Vi bor i en unik del av verden og vi har en unik kultur å bygge videre på.

Regionreformen

Fylkesordfører, forhandlingene mellom Troms og Finnmark fylkeskommune skal vi behandle som egen sak på fredag.

Jeg vil likevel bruke anledningen til å kommentere noe av det som har forsvunnet nesten helt ut av diskusjonen om regionreformen, nemlig innholdet. Vi venter i spenning på hva ekspertutvalget vil komme med av anbefalinger når de leverer sitt forslag den 1.februar neste år. Dialogen med utvalget er, og har vært god, og de signalene vi får er at det kan bli mange og enhver som kan bli overrasket og få bakoversveis over hva utvalget ender opp med å foreslå. Vi må være klare til å tenke nytt på hvordan vi organiserer oss og arbeider i landet vårt, skal vi klare å øke verdiskapingen og få bedre samhandling på tvers av sektorer.

Stortinget har helt klare forventninger til at større regioner også må bli sterkere regioner, med større ansvar for å forme sin egen fremtid. Når forslaget kommer fra ekspertutvalget, må vi belage oss på et omfattende arbeid for å følge dette opp, slik at det Stortinget til slutt vedtar blir en kraftig styrking av det regionale folkevalgte nivået.

Beslutninger fra sentralt hold til nærmere der folk bor. Det er målet.

Statsbudsjettet

Fylkesordfører, jeg nevnte flere oppgaver. I den anledning er det viktig å understreke at vi allerede har mange oppgaver som fylkeskommunen skal løse. Og det er beklagelig å melde at årets statsbudsjett igjen følger en trend der fylkeskommunenes behov ikke blir møtt. Vi har fortsatt store utfordringer knyttet til skredsikring, til etterslep på veiene, til tunnelsikkerhet, til fiskerihavner og annet. Utfordringer så store at vi må gjennomføre mer og mer krevende prioriteringer for å få det hele til å gå rundt. Tøffe prioriteringer skaper debatt, og jeg føler meg rimelig trygg på at vi kommer til å ha flere av den typen også her i løpet av denne samlinga.

Det rører seg i hele fylket – skaperkraft og nyetableringer.

Men, det er også mange positive utviklingstrekk.
Vi ser at Havbruksfondet nå kommer i funksjon. Det vil gi både kommunene og oss en andel av de avgiftene og gebyrene som selskapene betaler inn. Vi vet ikke alt om hvordan dette blir – men det ligger muligheter her. Det KAN medføre større muligheter for satsing på utviklingsarbeid, selv om regjeringen kutter. En endring i stil med budskapet om at regionene må ta større ansvar for egen utvikling.

Vi ser ei svært positiv økning i antall gjesteelever som søker seg til skolene i Troms. Ikke mindre enn fem personer fra hvert eneste fylke har søkt seg til Troms: det høyeste antallet naturlig nok fra nabofylkene. At fylket vårt er attraktivt for de som er på vei inn i studier eller inn i arbeid skal vi være utrolig stolte av, men vi må og gjøre de prioriteringene som skal til for at vi skal kunne tilby de skoleplass. De utgjør en potensiell rekrutteringsbase. Mangel på arbeidskraft og kompetanse er unisont og samstemt spilt inn til oss som den største utfordringen på vei inn i framtida.

Vi ser at planene for Johan Castberg vil utløse rundt 500 årsverk i Nord-Norge, mens sysselsettingen i det som kalles utbyggingsfasen vil være på rundt 1800. Det er ei investering på 49 milliarder kroner, med drift i Harstad og med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest. Det er en betydelig satsing på Nord-Norge som vil gi ringvirkninger.

Vi ser et Troms Kraft som nå er på rett kurs. Et selskap som har kommet seg ut av en svært vanskelig situasjon, og som nå er på vei fremover. Forrige uke kom nyheten om at man er i gang med forhandlinger mellom selskapet og Hålogaland Kraft. Man ser på mulighetene som kan ligge i et samarbeid mellom fylkets to største kraftselskap. De må forholde seg til de utviklingstrekkene som skjer i kraftmarkedet, som følger av endringene som nå er vedtatt i Stortinget. Spennende potensialer.

Vi ser mange etableringer i hundremillioners klassen. Vi ser ei rivende utvikling innenfor havbruk, kultur, rom/jord, klima og miljøteknologi, tradisjonelle fiskerier, reiselivet, petroleumsnæringen, leverandørindustrien. Potensialet for nye produkter fra leverandører til tradisjonelle og kjente næringer er bare i startgropen.

Vi er bare i den spe begynnelse på det som kommer til å bli en av landets mest fremtidsrettede regioner. Og i dette arbeidet skal fylkeskommunen være en enda større aktør enn vi er i dag. Jeg har lyst til å sitere noen linjer fra forslaget til økonomiplan for 2018-2021:

«Fylkeskommunen skal legge premissene for utviklingen i vår regionen. Vi vil tilrettelegge for nyttige arenaer, og være en profesjonell og foretrukket partner for forskning, utvikling og innovasjon, for kommuner, næringsliv, våre institusjoner og vårt kulturliv. For å oppnå best mulig resultat er det viktig med en samordnet innsats som ser forbi dagens ulike sektorinndelinger».

Dette er en god beskrivelse av hvordan vi i fylkesrådet tenker om samfunnsutviklerrollen. Det er det tankesettet som vi må ha med oss og ta i bruk på vei inn i framtida.

Å tenke nytt – digitalt, samhandling, «Kyst-til-marked» og strategisk næringsutvikling

Fylkesordfører, i tiden som kommer vil vi være helt avhengig av å tenke i digitale løsninger, ikke minst når vi nå skal bli et enda større fylke enn vi er i dag. Vi må tenke hvordan vi skal løse utfordringer knyttet til infrastruktur, og hvordan ny teknologi kan bistå oss i å kommunisere og samhandle når avstandene er store og naturen er rå.

Men det handler ikke bare om å tenke innovasjon og tekniske løsninger. Vi må også klare å se ting i sammenheng, og hvordan vi kan sørge for ei samhandling som legger rammene til rette for verdiskapning. I dette bildet er f.eks tenkingen bak «Kyst-til-marked strategien» ei viktig rettesnor for hvordan vi må arbeide for å lykkes med å hente ut enda mer av et enormt potensial. Ting henger sammen. At vi i vår del av landet må se vei i sammenheng med næring. At fisken henger sammen med asfalt. At det fins et kretsløp som må fungere for at man skal få et ønsket resultat i enden av tunnelen, eller enden av fylkesveien for den saks skyld.

Å tenke i slike kretsløp – å se utfordringene, behovene og fortrinnene vil være avgjørende for om vi lykkes i vår rolle som samfunnsutvikler.
Forsvaret

Fylkesordfører, vihar vært gjennom to omfattende debatter som har betydning for vår landsdel. Den ene gjelder Forsvaret. I fjor var vi på plass da langtidsplanen skulle vedtas. En samlet delegasjon fra Troms, forsvarskommuneordførerne, to av regionrådslederne og vi, løftet våre bekymringer, våre ideer og innspill under Stortingshøringen om langtidsplanen for Forsvaret. Tromsdokumentet var et viktig tverrpolitisk dokument, og da det ble besluttet at det skulle gjennomføres en egen utredning for landmakten, var det en selvfølge at det ville bli behov for et nytt Tromsdokument, og at en ny delegasjon fra Troms skulle reise til Oslo.

Nå har det kommet vedtak i denne saken, og selv om man har funnet en enighet, gjenstår viktige spørsmål knyttet til finansiering av bl.a videreføring av dedikert helikopterstøtte på Bardufoss. Svarene får vi i revidert nasjonalbudsjett, og vi må følge prosessen nøye. Vi har vært og er tydelige på at hæren i nord må ha sine helikoptre, og at hærens tilstedeværelse i nordområdene ikke skal reduseres.

PCI

Den andre saken gjelder PCI. Jeg opplever debattklimaet i saken som svært krevende. Det brukes sterke ord. Vårt fylkesting har vært tydelig om vårt standpunkt i saken, så jeg skal ikke dvele ved det for lenge. Men la meg slå fast her: tilbudet og miljøet vi har ved UNN i dag må styrkes. Vi vet at man på UNN er presset. Konklusjonen fra gruppa som har jobbet med risikoanalysen er tydelig – man kan ikke gå for et senter ved Nordlandssykehuset, uten å først å styrke PCI-enheten ved UNN. Dette kan vi ikke slippe, - uavhengig av hva Helse Nord-styret vedtar i dag.

Nord-Norsk samarbeid og Nordnorsk råd

Nordnorsk samarbeid er det mange som skriver om i disse dager. Det er forståelig. Noen mener samarbeidet er dødt – jeg mener det er tull. I nord samarbeider vi og samhandler vi om beslutninger hver eneste uke. Samtidig skal vi tåle å være uenig, og vi skal tåle å være i konkurranse med hverandre, på samme måte som vi skal stå sammen når det gjelder og når det trengs. I denne sammenheng bør vi også gjøre oss noen tanker om hvordan vi ser for oss arbeidet i Nordnorsk Råd framover. Rådet avholder et utvidet møte den 10.januar her i Tromsø, med stortingsrepresentanter, sametingsrepresentanter og gruppeledere fra de tre fylkene i nord. Hvordan arbeidet i rådet skal være fremover og hva mandatet bør være, er noe jeg inviterer alle her i salen til å gjøre seg tanker om.

Utfordringene i Nord – arbeidskraft, livslang læring og Nord-Troms

Fylkesordfører, mye går godt i Nord. Rekordlav arbeidsledighet – den laveste på 51 år. Vi har vekst i fiskerinæringen, i oppdrett og på reiselivssiden. Men vi er fortsatt i manko på kvalifisert arbeidskraft. Det er mange dyktige hoder og hender der ute i fylket vårt, men vi må bli enda flere. Vi må bli enda flinkere på å tiltrekke oss arbeidskraft, skape bolyst i vår egen region og å sørge for at folk kan få påfyll av nødvendig kompetanse gjennom et helt liv. Vi må sørge for at regionen vår blir et enda bedre sted for unge og kommende generasjoner å vokse opp i, ta seg utdanning i, og finne arbeid i.
La oss bli inspirert av et eksempel. Fra 2006 til 2016 har Nord-Troms studiesenter og studiebibliotekene skapt over 21 000 studiepoeng i regionen. 90% av de som gjennomfører blir i regionen. Her tilbys lærerutdanning, sykepleierutdanning, vernepleierutdanning, årsstudium, enkeltemner og etterutdanninger. Folk fra regionen utdanner seg, bosetter seg i, og får seg jobb i regionen. Det er intet annet enn fantastisk. Et spennende spørsmål er: hvilken rolle skal regionrådene videreutvikle i den nye regionen?

Vi bør la oss inspirere

Inspirere til ytterligere og forsterket samarbeid og samhandling med kommuner og regionråd. Legge til rette – spille hverandre gode. Se utfordringer og behov, legge planer og treffe de nødvendige tiltakene for å nå våre mål. Mye gjør vi bra, men mye kan vi også gjøre bedre. Og vi må huske at vi ikke bare skal sørge for økt bolyst og mulighet for kompetanseheving for de som vokser opp i dag – vi må sikre den for tredveåringene, førtiåringene, femtiåringene – alle som bor i regionen vår må ha muligheten til å realisere seg selv og utvikle seg i et arbeidsmarked i rivende utvikling, som krever kompetanse og evne til tilpasning. Alle som bor i fylket vårt må sikres livslang læring.

Avslutning - vår særstilling i Nord

Fylkesordfører, gode fylkesting

Alle her har hørt meg si det før, men jeg kommer ikke til å slutte å minne dere på hvilken rolle vi i nord har fått stemplet i panna av Stortinget. Vi står i en særstilling i forhold til videreutvikling av nordområdepolitikken. Det nye fylket i Nord vil spille en nøkkelrolle for utviklingen av Norge og for utviklingen i Arktis, og i å ivareta Norges forhold til Russland. Denne rollen kommer til å kreve at vi tar større plass, at vi er til stede på den internasjonale arenaen, og at vi forteller verden hvem vi er. At vi er urbane, at vi lever i et høyteknologisk samfunn og at vi er klare til å ta lederskap i utviklingen i nord.

Vi er bare i startgropen i arbeidet med å bli en av Norges mest bærekraftige regioner. Vi har våre utfordringer, men vi har et hav av muligheter.

Takk for meg, fylkesordfører.