For 15. gang er Troms fylkeskommune med på å arrangere Tromsø Internasjonale Filmfestivals åpningskonferanse.
Fylkesråd for kultur og næring, Sigrid Ina Simonsen (Ap) åpnet konferansen mandag 14. januar.
- TIFF er blitt TIFF fordi både festivalen, partnere og publikum tar film på alvor. Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge, står 100% bak festivalen som partnere – fordi film er mer enn film – det er nærings- og samfunnsutvikling, sa Simonsen i sin åpningstale.
Årets TIFF er den 29. i rekken, og arrangeres fra 14. til 20. januar.
Les hele åpningstalen til fylkesråd Sigrid Ina Simonsen her:
Kjære statssekretær, gjester, filmbransje og frivillige!
Mitt navn er Sigrid Ina Simonsen og jeg er fylkesråd for kultur og næring i Troms.
Da starter vi filmåret med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) og dialogen om filmpolitikken i Norge.
TIFF er blitt TIFF fordi både festivalen, partnere og publikum tar film på alvor. Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge, står 100% bak festivalen som partnere – fordi film er mer enn film – det er nærings- og samfunnsutvikling! Regionen jobber helhetlig innenfor virkemiddelapparatet, det vil si sterk samhandling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge, på den måten utvikles også regionens kompetanse for fremtiden.
I Troms tror vi på produktene våre, som kommer fra vår identitet og vår historie, for det gir kvalitet! Vi kommersialiserer de gjennom våre satsinger innenfor kreative næringer, som film og reiseliv. Kulturturisme er et begrep hos oss, og TIFF er her et godt eksempel.
Det er mye god, lokal langfilm på programmet i år. Særlig dokumentarer. Nærliggende å trekke frem: Åpningsfilmen fra Finnmark HVOR MAN VENDER TILBAKE, regissert av Egil Håskjold. Åpningsfilmen til Film fra Nord-programmet i morgen "Reindrømmen", regissert av Fridtjof Kjæreng fra Troms.
Begge laget av dyktige og respekterte dokumentarister fra landsdelen.
Begge har også deltatt på tidligere pitcheforum under TIFF. Kombinasjonen mellom "North pitch" (tidligere Below zero) og TIFF er genial – og derfor har Troms finansiert det siden oppstart. Fra ide – til finansiering - til filmvisning.
Filmbransjen i Nord-Norge leverer og vi ser at den systematiske oppbyggingen av bransjen i regionen gir resultater. Andre eksempler er:
Dokumentarfilmen "Rekonstruksjon Utøya" som er vist på NRK og som også skal til Berlinalen
og "Våre håpefulle" som nå går som serie på TV2, hvor filmskaper Guro Bjerk fra Finnmark har fulgt en skoleklasse i 10 år.
I nord tas film på alvor politisk og er kontinuerlig på agendaen!
Filmbransjen og aktørene i nord samarbeider godt, lytter til hverandre og definerer felles utfordringer gjennom tett dialog. Det er også etablert en filmklynge som er livskraftig og får små produksjonsenheter til å trekke veksler på hverandre.
Regionene sitter tett på både historiene og filmskaperne, - de kjenner utfordringene - og kan lettere finne løsningene. Å sikre sterke filmregioner vil ikke bare bidra til representativitet og mangfold, men vil også bidra til autensitet og løfte norsk film til neste nivå. Jeg har derfor et råd til regjeringa - følg opp det som står i filmmeldinga!
Der står det for eksempel: Det er vesentlig for regjeringen at filmpolitikken bidrar til å styrke filmmiljøene i regionene. Regionalisering av filmbransjen er et godt virkemiddel - akkurat slik det står i filmmeldingen. En god start er å øke bevilgningene til regionene – det er effektivt politikk.
Det er stor interesse for Troms og Nord-Norge som innspillingssted. Vi har mange internasjonale co-produksjoner. Det ser vi stadig på kinoer både i Norge og internasjonale festivaler. Flere av de kan vi også se på TIFF. Som "Gállok" – for å nevne en.
Det er gledelig å ha en tung samisk representasjon i regionen. Det er spilt inn få samiske langfilmer opp igjennom tidene, det er ikke så langt unna bare én hvert tiende år de siste 30 åra. Men samisk film har fått stor og velfortjent oppmerksomhet. Rett og slett fordi det har vært svært gode! (Her kan nevnes Veiviseren, Kautokeino-opprøret og Sameblod).
Film er blitt et område der samarbeidet over fylkesgrensene i regionen er godt - og mulighetene mange - dersom rammebetingelsene er gode.
I fjor sto jeg her og fortalte at Landsdelrådet for kultur i Nord-Norge hadde satt ned et arbeidsutvalg for å se på muligheter for å etablere en filmkommisjon i Nord. I oktober på Film fra Nord i Sør i Oslo, fikk vi overlevert rapporten. Et veldig godt dokument. I morgen møtes Landsdelsrådet for kultur og der har vi intensjon om gjøre et vedtak om å etablere en Filmkommisjon i Nord-Norge.
Vi skal i dag få presentert Norsk filminstitutt sin nye handlingsplan for mangfold. Hva skal til for å skape et bedre mangfold i norsk film? Det er klare sammenhenger mellom geografi, representativitet og diversitet, definisjonsmakt, maktspredning og penger. Skal kulturen styrke demokratiet og ytringsfriheten, slik vi jo vil det - er dette grunnleggende og avgjørende for fremtidens filmkultur i Norge.
Jeg er derfor spendt på om Norsk filminstitutt har evnet å trekke inn og lyttet til regionene -- både filmfondene, filmsentrene og selvfølgelig filmskapere fra hele landet - i denne prosessen.
Først da har vi en god plan som har troverdighet og legitimitet. Jeg har tro på at man kobler perspektiver og mangfold i norsk film tett til den regionale filmsatsingen.
De neste dagene skal TIFF engasjere og provosere, berøre og få oss til å tenke. Filmer speiler livet og samfunnet. TIFF er på sitt beste når festivalen viser frem de unike uttrykkene fra både den stor verden og de regionale fortellingene.
Denne filmfesten deler vi med bransjefolk fra inn og utland, men også med presse fra fjern og nær. Entusiastiske filmgjengere, driftige filmarbeidere og frivillige. Jeg håper dere alle får en god festivalopplevelse i Tromsø.