1/3 av all mat som produseres i verden, blir ikke spist og ender som avfall. Det vil kantina på Fylkeshuset og de fylkeskommunale skolekantinene gjøre noe med.

Gjennom prosjektet «Kutt matsvinn 2020» rettes fokus mot matsvinn og å øke bevisstheten rundt dette. Målet er å kutte matsvinnet med 20% innen år 2020 blant de over 1.600 serveringsstedene som deltar. Fylkeskommunens kantiner er blant deltakerne.

- Det er ganske grimt at på verdensbasis kastes 1/3 av maten vi produserer. Det må vi alle være med på å gjøre noe med, og derfor engasjerer vi oss i dette prosjektet, sier Oddny Kristin Karlsen.

Det er NorgesGruppen og Asko Servering som har tatt initiativ til prosjektet, og har med seg DMF, DLF, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv og Hovedorganisasjonen Virke på laget

Skal veie avfallet

Hun er kjøkkensjef i kantina på Fylkeshuse og er svært engasjert i prosjektet. Kantina skal veie alt matavfallet, helst etter at det er sortert som enten nyttbart avfall eller ikke nyttbart avfall. Det vil si at matavfall som egentlig kan spises, som brødskalker, salatrester og fruktrester, skal kastes i én dunk, mens matavfall som ikke kan spises – som fruktskall, kaffegrut og  -teposer skal kastes i en annen.

- Dette er ikke noe vi pålegger noen, men vi håper folk er med. Underveis kommer vi til å gjøre tiltak som skal bidra til at bevisstheten rundt dette øker på alle nivå, og at vi med å veie matavfallet på en bedre kan måle effekten av det vi gjør, forklarer kjøkkensjefen.

Ungdommene på vgs er også med

Hun er ekstra stolt over at Troms er den første fylkeskommunen i landet som er med på prosjektet. I tillegg til kantina på fylkeshuset, er kantinene som drives av fylkeskommunen på de videregående skolene i fylket også med.

Som en del av jobben med å redusere matsvinn, skal kantinepersonalet bli enda flinkere på posjonering.

- Dette skal ikke gå ut over gjesten, folk skal fortsatt spise seg mette og porsjonene vil være like store. Men vi skal bli enda mer nøye på å ikke lage for mye mat. I en hektisk hverdag er det fort gjort å koke ris til 50 porsjoner, når vi bare skal servere 40, forklarer Karlsen.

Matsvinn i verden

⦁ Matsvinn er en global utfordring – verdens matsvinn er nok til å brødfø verdens sultende befolkning fire ganger
⦁ Om matsvinn hadde vært et land, ville det vært det tredje største i klimagassutslipp
⦁ En restaurant med ca 500 daglige gjester har hver dag et matsvinn på 34 kilo, noe som tilsvarer 12,4 tonn i året. I kroner er det 3.400 kroner dagen, 1,2 millioner kroner i året.
⦁ Innen hotelldrift er det buffetservering som utgjør det største matsvinnet, med 45% av det totalte matsvinnet i bedriften. 31% av matsvinnet skjer ved gjester som ikke spiser opp maten de forsyner seg med eller blir servert, og 24% av matsvinnet skjer under tilberedning.
 

Dette kan du gjøre for å redusere matsvinnet:

⦁ Planlegg innkjøpene – lag handleliste og kjøp mat for flere dager fram i tid, da unngår du å la deg friste til å gjøre kjøp du ikke trenger.
⦁ Oppbevar maten slik at den holder seg lengst mulig.
⦁ «Best før» betyr ikke nødvendigvis «dårlig etter». Lukt og smak på maten før du kaster den. Spesielt melk, fløte, rømme, kefir, yoghurt og egg holder seg lenger enn datostemplinga.
⦁ Ha oversikt over hva du har i kjøkkenskuffer, kjøleskap og fryser.
⦁ Lag restemat – kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester av grønnsaker kan brukes i omelett og kokte poteter kan stekes.
 

Kokkene Marianne Modal og Lars Pettersen skal i nær framtid sette fram en ekstra søppeldunk for matavfall som kunne vært spist. Dette skal veies og tas med i videre målinger for å se om de ansatte på fylkeshuset blir flinkere på å kaste mindre spiselig mat.
 

Hver dag kastes flere kilo matavfall på Fylkeshuset. Riktignok er ikke alt spiselig, slikt som skall fra løk og egg.
 
 
På tampen av dagen veier kokk Lars Modal matavfallet som er samlet opp. Målet er at mengden skal gå ned.
 
Alle foto: Kine Moxness Sandnes/Troms fylkeskommune