Fylkesråd for kultur og næring, Sigrid Ina Simonsen (Ap), deltok fredag 16. november på innspillsmøte om etablering av et profesjonelt kventeater på Halti i Nord-Troms. Der holdt hun følgende innlegg, under tittelen «Kan et kventeater bidra til regional vekst og samtidig fremme myndighetenes målsetninger for kvensk språk og kultur?»:

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit.

I dag / 2018 er det utrolig spennende å få være fylkesråd i et fylke hvor det skjer fantastisk mye innenfor det kvenske kulturfeltet.

I Troms fylkeskommune er vi midt i en økt satsing, med realisering av verdens første Handlingsplan for kvensk språk og kultur. Den ble vedtatt av et enstemmig fylkesting i 2017, og har virkeperiode fram til 2020.

Det gjør vi fordi vi ønsker å synliggjøre mangfoldet her nord. Samisk, kvensk og norsk kultur hører sammen. Vi er et produkt av tre stammers møte. Det skal vi være stolt over og se som en ressurs. Vi tror at vår særegne kultur kan bidra til større tilhørighet og vekst i regionen vår.

Å bli trygg på egen identitet og å kjenne sin historie kan bidra til stor skaperkraft. Det er bare å se til de samiske miljøene.

Samisk kunst og kultur blomstrer som aldri før. Det kan vi takke de samiske pioneerene for.

De som trodde på sin egenart. Som brukte sin stemme til å bli sett og hørt. Og som aldri ga opp. Etter hvert kom myndighetene etter. Bidro til nødvendig infrastruktur og finansiering. Nå ser vi resultatene av denne felles viljen.

Det samiske nasjonalteateret Beaivvas startet som en friteatergruppe av brennende idealister. Målet var å tilby scenekunst til den samiske befolkningen på samisk språk.
Etter 30 år er Beaivvas blitt så mye mer enn det. Det har i dag status som samisk nasjonalteater.

Det er en institusjon som utvikler og forsyner den samiske verdenen med blant annet musikere, dramatikere, regissører, scenografer, skuespillere, dansere, kostymemakere, designere og teknikere.

Teateret er en brobygger. Det formidler samiske fortellinger og samisk perspektiv også til et norsk publikum. Og ikke minst bidrar teateret til å ivareta og utvikle de samiske språkene.

Jeg gleder meg til å høre mer om denne etableringen senere i dag fra Brita Triumf. Og ikke minst fra etableringen av Tornedalsteateret. Hvordan fikk de det til? Det tror jeg dette prosjektet kan lære mye av.

Utviklingen av kvensk språk og kultur er nå i startgropa. Mange må samhandle og bidra hvis vi skal få til et løft. Og det skjer mange positive ting. Finnmark fylkeskommune har latt seg inspirere av oss med å lage en egen strategiplan for styrking av kvensk/finsk språk og kultur.

Regjeringa har fulgt opp med Målrettet plan for kvensk språk 2017 – 2021, og gir nå mer tilskudd til kvenske tiltak enn noen gang før.

Men først og fremst må miljøene ville dette selv. Derfor er det gledelig å se at det er så mange som er her i dag, for å undersøke mulighetene for å få etablert et kvensk teater ved Halti i Nord-Troms.

Hvilke forutsetninger har vi så i Troms for å etablere et Kventeater? Hva har vi som kan tjene som ressurser?

Vi har i dag to språksenter underviser i kvensk og finsk. Storfjord og Kvænangen språksenter - som nylig ble åpnet.

Det arrangeres språkkaféer, språkkurs og kulturkvelder, hvor både kunstuttrykk og kulturhistorie formidles.

Kvenkulturfestivalen Paaskiviikko i Nordreisa har fått et løft og er i en positiv utvikling. Det er kvenkulturelle aktiviteter i alle de seks kommunene i Nord-Troms.
Vi har historie- og museumslag som sørger for at den kvenske kulturarven blir ivaretatt.

Nord-Troms museum har nylig fått ansatt en ny leder, Kaisa Maliniemi, som har stor finsk/kvenskfaglig kompetanse.

Vi har et eget kvensk barneteater i Nordreisa, og vi har kulturnæringsaktører innen kvenkulturen som KultNett og Ihana!

De to sistnevnte er de mest sentrale pådriverne bak friluftsspelet Kyläpeli som kanskje har vært den aller største kvenkultursatsingen de siste to årene. Å oppleve spelet fra Storslett til Reisadalen – ute i naturen, må være en stor opplevelse. Jeg har hørt svært mange godord om den og ikke minst om det samarbeidet dere har med det Tornedalske musikk og teatermiljøet. Her ligger det et godt grunnlag og potensiale for å videreutvikle.

Alle disse tiltakene er utrolig viktige for å bygge kunnskap og interesse om kvensk språk og kultur.

Halti som både kultur –og næringshage, som sted og møteplass, er helt avgjørende for at disse miljøene og aktivitetene kan fortsette å vokse.

Halti Kvenkultursenter er «HUB’en» som koordinerer og produserer, og som er den samlende aktøren for et lite – men vitalt miljø.

Det er helt avgjørende at alle krefter står sammen og trekker i samme retning for å kunne skape det nødvendige fundamentet for en videre satsing mot et profesjonelt kventeater.

Mange i Troms har gode og fruktbare samarbeidsprosjekter med organisasjoner, institusjoner og næringsliv i Norrbotten fylke. Disse gir kraft og innhold til Troms fylkeskommunes samarbeidsavtale med vårt nabofylke på svensk side.

Blant disse er nettopp Halti Kvenkultursenter og kvenske enkeltaktører, som allerede har tette bånd og samarbeid med Tornedalsteatern på svensk side.
Vi deler en felles historie, og vi er et felles folk.

Dersom et profesjonelt kventeater skal realiseres, ser vi at en del strukturelle innretninger og forutsetninger må være på plass. Det behøves infrastruktur, finansiering og ikke minst menneskelige ressurser.

Har vi i dag nok tilgang på kvenske scenekunstnere, manusforfattere, dramaturger osv, som er på et profesjonelt og høyt nok kunstnerisk nivå?

Finnes det en underskog av disse som er klare til å komme hjem og jobbe?

Kan det innledes et samarbeid med dramalinjer og teaterfaglige utdanninger i landsdelen og landet forøvrig?

Kan et tettere strukturelt og organisatorisk samarbeid med for eksempel Tornedalsteatern, være det som sikrer det felles fundamentet som vi kan bygge denne underskogen ut i fra? I denne sammenhengen holder det ikke å tenke Troms. Vi må tenke grenseoverskridende. Og det må tenkes nytt.

Troms fylkeskommune har støttet dette forprosjektet fordi prosjektet har en sterk klangbunn i vårt regionale planverk, som nevnte Handlingsplan for kvensk språk og kultur.

Vi ser også potensiale for viktig verdiskaping knyttet til kvensk kultur og historie i Nord-Troms, hvor mange tilstøtende prosjekter også kan realiseres. F.eks i reiselivssatsingen.

Helt til sist vil jeg minne om Den nordnorske litteraturstrategien, som er en satsing gjennom Den nordnorske kulturavtalen Troms har sammen med Nordland og Finnmark fylkeskommuner.

Hovedmålene for litteraturstrategien er:

• Å styrke produksjon av nordnorsk litteratur
• Å styrke formidling av nordnorsk litteratur
• Å styrke samarbeidet mellom ulike kunstuttrykk

Som del av det nordnorske inngår samisk og kvensk selvfølgelig her.

SÅ gjenstår spørsmålet som er overskrift for mitt innlegg; Kan et kventeater bidra til regional vekst og samtidig fremme myndighetenes målsettinger for kvensk språk og kultur?

Som jeg har vært inne på er svaret ja. Det kan bli en motor for den kvenske kunstproduksjonen i landet. Det kan skape mange nye kulturarbeidsplasser. Og det kan bidra til å synliggjøre og utvikle kvensk språk og identitet. Slik vi ser at HT og Det samiske nasjonalteateret Beaivvas har bidratt til.

Men det er fortsatt en vei å gå. Med de rette strukturene og forutsetningene kan det være mulig. Først og fremst må miljøene ville det selv. Dere må lære av andres erfaringer. Og dere må ha en plan. Så skal vi politikere følge på der vi kan.

Denne samlingen er en god start og jeg gleder meg veldig til å se hva som kommer ut av det. Jeg krysser fingre og ønsker dere lykke til med arbeidet!