Støy og vibrasjoner - BHTs bistand

Støy defineres som uønsket lyd, og inndeles gjerne i irriterende støy og skadelig støy (>80 dBA og >130 dBC). Lydeffekt måles i desibel (dB), og følger en logaritmisk skala. Det vil si at når desibelnivået øker med 3, fordobles lydeffekten. Det er ikke bare lydeffekten som innvirker på om støy er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer er også viktig. dBA beskriver støyen over 8 timers arbeidsdag, mens dBC er støyen i et tidspunkt (impulsstøy).

Visse kjemikalier ototoksiske, det vil si "giftige for øret". Risikoen for å få en støyskade er større når man arbeider i støyende omgivelser og med slike stoffer samtidig. Denne effekten er særlig observert mellom støy og noen løsemidler.

Støy og helseskade:

I tillegg til å kunne forårsake hørselsskade, kan støy virke inn på andre forhold ved helsen. Støy kan blant annet påvirke hjerte og karsystemet, gi høyere blodtrykk, bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer, påvirke ufødte barn, bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt, virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Støy øker også risikoen for ulykker.

Se mer om Støy og helse, samt linker til aktuelle forskrifter på Arbeidstilsynets faktaside om støy og helse

Vibrasjoner

Vibrasjon innebærer at en gjenstand beveger seg omkring en ”hvileposisjon” (for eksempel strengen på en gitar). I arbeidslivet kan den vibrerende gjenstanden for eksempel være håndtaket på en drill eller et ratt. De fleste vibrasjoner er sammensatt av bevegelser med forskjellige retninger, frekvenser og størrelse av utslag. Vanligvis måles vibrasjon i m/s2, som uttrykker bevegelsens akselerasjon. I forskrift om tiltaks- og grenseverdier angis tiltaksverdi 2,5 m/s2 og grenseverdi 5,0 m/s2 (A(8)).

Man snakker om helkroppsvibrasjoner eller hånd- og armvibrasjoner.

Hånd- og armvibrasjoner gir risiko for skade på blodkar, nerver, muskler og ledd. Symptomer kan være ”hvite fingre” (Raynauds fenomen), smerter, nedsatt kraft og vansker med koordinering av bevegelse. Arbeidsgiver må tilby arbeidstakere helseundersøkelse hos kompetent lege dersom de er eksponert på en slik måte at det kan innebære helserisiko. Det kan være nødvendig å omplassere arbeidstakere av helsemessige grunner. Vibrasjoner kan også innebære en sikkerhetsrisiko. Se mer om hånd- og armvibrasjoner på Arbeidstilsynets faktaside om hånd- og armvibrasjoner.

Helkroppsvibrasjoner kan skje for eksempel i et kjøretøy, ved lufttransport eller i båt. I forskrift om tiltaks- og grenseverdier angis tiltaksverdi 0,5 m/s2 og grenseverdi 1,1 m/s2 (A(8)). Helkroppsvibrasjoner kan medføre en helse- og sikkerhetsrisiko. Langsomme svingninger kan gi sjøsyke eller kjøresyke. Andre helseplager kan for eksempel være smerter i rygg, nakke og skulderparti. Varige skader er imidlertid uvanlig. Gravide kvinner bør ikke utsettes for støt eller helkroppsvibrasjoner på grunn av en mulig økt risiko for abort.

Man bør vurdere om personer med nevropati, for eksempel hos diabetikere eller personer med Raynauds fenomen, skal utsettes for helkroppsvibrasjon. Arbeidsgiver må tilby arbeidstakere helseundersøkelse hos kompetent lege dersom de er eksponert på en slik måte at det kan innebære helserisiko. Det kan være nødvendig å omplasserearbeidstakere av helsemessige grunner.

 Bedriftshelsetjenestens tilbud innen fagområdet:

• Bistand ved rådgivning/kursing: Vi kan tilby både råd over telefon/e-post ved mindre saker, men også kurs for grupper av ansatte. Nivå avgjøres av sakens omfang og art.
• Bistand ved kartlegginger/risikovurderinger: Yrkeshygienisk kartlegging av arbeidsmiljøfaktorer har den hensikt å vurdere eksponeringer og estimere grad/nivå av disse for å kunne si noe om fare for helse eller miljø. Kartleggingen vil noen ganger føre til råd om forebyggende tiltak. Innen yrkeshygiene som innen de fleste andre fagområdene i arbeidshelse er et viktig prinsipp lavest mulig nivå, slik at det er ønskelig at de berørte arbeidstakere evt deres nærmere leder involveres i kartleggingen.
• Bistand med målinger: I noen tilfeller kan det være aktuelt å utføre målinger for å få på det rene om nivåer av påvirkning er helseskadelig eller ikke. Det er imidlertid sjelden indisert å måle, fordi årsaken til et ønske om måling ofte grunner i at man har faktorer i arbeidsmiljøet som oppleves uheldig. Tiltak for å forebygge disse faktorene er oftest den riktige tilnærmingen.