Vernerunder i Troms fylkeskommune

Informasjon om forventninger til, rutiner for og bistand til gjennomføring av vernerunder i Troms fylkeskommune

Formålet med vernerunden

Vernerunder er en forebyggende HMS-aktivitet der formålet er å avdekke avvik eller andre uheldige forhold som på andre måter strider mot kravene i lovverket eller mot interne arbeidsmiljøbestemmelser. Vernerunden skal gjennomføres som en befaring ved at man ser nøye på det fysiske arbeidsmiljøet, men man kan også ta opp andre problemer som kommer frem underveis, for eksempel i samtale med ansatte.

Roller, ansvar og medvirkning

Arbeidsgiver har ansvar for at vernerunde gjennomføres, dokumenteres og for at tiltak i handlingsplanen utføres. Som hovedregel skal leder være representert ved selve gjennomføringen av vernerunden - hvilket ledernivå som deltar må avklares lokalt i virksomheten. Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere om det er behov for bedriftshelsetjenesten på vernerunden.

Leder skal ta verneombudet med på råd ved planlegging, gjennomføring og oppfølging. I virksomheter hvor det er AMU skal AMU ha en rolle i forhold til planlegging av gjennomføring av vernerunder. Dersom avvik eller uheldige forhold avdekkes i vernerunden skal arbeidsgiver etter vernerunden sikre at nødvendige tiltak og forbedringer utføres.

Arbeidstaker har ansvar for å delta aktivt med innspill i forhold til vernerunde vedrørende forhold som har eller kan ha innvirkning for arbeidsmiljøet. Her kan leder benytte skjema for tilbakemelding fra arbeidstaker før vernerunde for å legge til rette for medvirkning fra ansatte (se boks på høyre side).

Hyppighet

Lovverket stiller ingen konkrete krav til hvor ofte en virksomhet skal gjennomføre vernerunder. Vernerunder er i det hele tatt ikke et begrep som er brukt i regelverket. Vernerunder er likevel noe som i varierende grad (alt avhengig av virksomhetens art og størrelse) vil være hensiktsmessig å gjennomføre for å kunne oppfylle de mer generelle vernebestemmelsene i lovverket, jf. arbeidsmiljøloven § 3-1 og 3-2 samt internkontrollforskriften.

Virksomheten avgjør på bakgrunn av en risikovurdering hvor ofte det vil være nødvendig å gjennomføre vernerunde(r). Troms fylkeskommune består av mange ulike enheter hvor det foregår ulik produksjon.

Det er en generell anbefaling fra fylkeskommunen v/HMS at vernerunde gjennomføres én gang i året.

Hjelpemidler i arbeidet

HMS - tjenesten har utarbeidet noen verktøy i form av skjemaer og sjekklister, som kan bidra til å sikre at hensikten med vernerundene ivaretas. Leder, verneombud, AMU må selv ta stilling til om noe av disse  verktøyene kan være hensiktsmessig å bruke, eller om man må utarbeide egne. Her følger en oversikt over hva som er utarbeidet (brukes i kronologisk rekkefølge):

Skjema for tilbakemelding fra arbeidstaker før vernerunde
Formålet med skjemaene er å legge til rette for at relevant informasjon kommer frem ved å innhente tilbakemelding fra arbeidstaker før vernerunden. Skjemaene er tilpasset de ulike sjekklistene som skal brukes/de ulike verneområdene, og finnes i Ek-håndboka (pdf) og i redigerbare versjoner til høyre på denne siden.

Sjekklister
Sjekklistene skal bidra til å sikre kartlegging i henhold til gjeldende krav i lov og regelverk. I EK- håndboka finnes det rene emne - sjekklister i pdf-format, for f.eks.: støy, belysning etc. Det er også utformet  sjekklister for ulike arbeidssteder og yrkesgrupper. Noen av disse sjekklistene finnes både i pdf-format i EK-håndboka, og i elektronisk versjon i den elektroniske vernerundemodulen i EK-systemet. Noen av sjekklistene er utformet med en enkel risikovurdering og anbefales brukt på områder med kjent eller høy risiko.

Pdf-sjekklistene kan/bør tilpasses virksomheten der hvor de skal brukes. De elektroniske sjekklistene kan ikke tilpasses lokale forhold, men man kan velge bort temaer som ikke er relevante, eventuelt kontakte HMS-tjenesten for bistand.

Sjekklistene er ikke uttømmende, og gjeldende lovverk/forskrifter vil til enhver tid være gjeldende.

Risikovurdering i forbindelse med vernerunde
I forbindelse med vernerunden skal det foretas ei risikovurdering for å identifisere behov for tiltak og prioritering, på bakgrunn av konsekvens og sannsynlighet.

Som nevnt over er de elektroniske sjekklistene og noen av pdf-sjekklistene er utformet med en enkel risikovurdering. Dersom sjekklisten dere bruker ikke gir anledning til risikovurdering, kan risikovurderingen gjøres i eget hjelpeskjema. Hvilke hjelpemidler man bruker i risikovurderingen er for øvrig opp til den enkelte å velge, og må sees i relasjon til problematikken man står overfor.

Dersom det skal gjennomføres en risikovurdering vedrørende muskel- og skjelettplager, anbefaler vi at egne sjekklister/verktøy brukes, med støtte fra risikovurderingsverktøy fra Arbeidstilsynet. Ta kontakt med BHT for bistand.

I forbindelse med blant annet kjemikalier og støy stilles det egne krav til fremgangsmåten ved risikovurderingen, og her anbefaler vi bruk av excel-hjelpemiddel på intranett. Eksempler på hjelpeskjemaer finnes i EK-håndboka og på ansattportalen.

Handlingsplan etter vernerunde
Formålet med handlingsplanen er å sikre at plan for iverksetting av tiltak blir dokumentert, og at ansvar og tidsfrist blir tydeliggjort. Eksempel på handlingsplan ligger i EK-håndboka (mal).

Gjennomføring av vernerunde

Følgende aktiviteter anbefales i arbeidet med gjennomføring av vernerunder i virksomheten:

1. Planlegging

a. Utsending av tilbakemeldingsskjema til arbeidstakere.

b. Gjennomgang av tilbakemeldinger, handlingsplaner fra sist gjennomførte vernerunder, avvik, og arbeidsrelatert sykefravær hvis dette foreligger.

c. Tenk igjennom/få frem

- hvilke arbeidssituasjoner, oppgaver og arbeidsforhold på gruppenivå og individnivå som innebærer størst risiko for helseplager,

- hvilke av disse det er viktigst å gjøre noe med, og mulige tiltak.

2. Gjennomføring

a. Fysisk befaring av lokaler og utstyr. Utfylling av sjekkliste og eventuelt Notatskjema, vernerunde som ligger i EK-håndboka, underveis.

b. Oppsummering og samlet vurdering av funn på vernerunden. Vurdere behov for en mer spesifikk risikovurdering, f.eks i forbindelse med kjemikalier og støy, som tiltak. Tiltakene føres inn i en handlingsplan (mal).

3. Oppfølging

a. Informasjon til arbeidstakerne om funn og tiltak i handlingsplan

b. Etterarbeid med tiltakene i handlingsplanen

×